Une Bastholm

Derfor ønsker MDG kortere arbeidstid

04. oktober 2018

MDG vil at regjeringen skal utrede om vi skal sette ned arbeidstiden i Norge.


Hva går forslaget ut på?

MDG foreslår på Stortinget at det nedsettes et arbeidstidsutvalg for å utrede grunnlaget for en gradvis reduksjon i dagens arbeidstid. En slik arbeidstidsreform skal utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet og forutsettes innført over en lengre tidsperiode (10-20 år) ved at økt produktivitet i økonomien i hovedsak hentes ut i form av økt fritid og livskvalitet istedenfor økte lønninger. Arbeidstidsutvalget bør også fremme forslag for hvordan en slik reform kan finansieres og tallfeste de positive samfunnsøkonomiske effektene av gradvis kortere normalarbeidstid.

Årsaken er at vi ønsker et mer inkluderende arbeidsliv, hverdager med mindre stress og press, og at det er bra for miljøet fordi det vil redusere folks materielle forbruk. Forslaget er også bra for kvinner, fordi de oftest jobber ufrivillig deltid og har et høyere sykefravær enn menn.

Hvordan skal dette skje?

En gradvis redusert arbeidstid fra 37 til 30 timer per uke kan oppnås ved at produktivitetsveksten i økonomien hovedsak tas ut i redusert arbeidstid i stedet for økt lønn.

I den siste undersøkelsen gjennomført av Gallup over hvem som er lykkeligst i verden kom ikke Norge på topp 10 listen.

Forskning viser at inntektsøkning ut over det nivået rike land nådde på 1950–60-tallet, ikke gir særlig mer lykke. En landsdekkende måling gjort i Norge har vist at nesten halvparten av de spurte ville ha mer fritid istedenfor mer lønn.

Hvilke utfordringer svarer dette forslaget på?

Et ekskluderende arbeidsliv.

En av ti ungdommer i Norge i dag verken er i jobb eller utdanning. Samtidig er sykefraværet i Norge høyere enn i resten av OECD landene. Totalt går hvert femte årsverk i Norge tapt enten på grunn av arbeidsledighet eller sykefravær.

I 2017 utbetalte NAV over 200 milliarder kroner i sosiale ytelser til folk som enten er uføretrygdede, syke eller arbeidsledige.

Kortere arbeidstid ventelig redusere andelen i deltidsarbeid fordi det vil være mer overkommelig for flere å jobbe heltid. Mindre belastende hverdager vil også bidra til å få ned det høye sykefraværet.

LO mener at kortere arbeidstid kan kunne gi et mer inkluderende og likestilt arbeidsliv med flere hele stillinger og større muligheter for flere til å stå i arbeid til oppnådd pensjonsalder. En slik ordning kan gjøre at vi til sammen i livsløpet skal jobbe like mange timer, selv om vi jobber i flere år enn i dag.

Robotisering

En større grad av automatisering av arbeidsplassene forventes å føre til store endringer i arbeidslivet de neste årene. I følge SSB er det en risiko for at ⅓ av jobbene i Norge kan være automatisert bort om 10-20 år. Nye vil kanskje komme til, men det kan være at det blir en smertefull overgangsperiode og det er også mulig at de nye jobbene ikke kommer. Da vil kortere arbeidstid sørge for at flere kan være i jobb ved at vi deler på jobbene som er.

Er det noen som støtter oss?

Ja, LO vedtok i fjor å utarbeide en plan for hvordan man går videre med arbeidstidsreduksjoner. LO viste til at arbeidstidsreformer vil kunne gi et mer inkluderende og likestilt arbeidsliv med flere hele stillinger og større muligheter for flere til å stå i arbeid til oppnådd pensjonsalder. De understreket at det på ulike måter vil være behov for arbeidstidsforkortelser framover. Det gjelder tid for å styrke kompetansen, det gjelder reduksjon i daglig arbeidstid eller andre former for arbeidstids- forkortelser.

Hvor raskt og omfattende reduksjoner kan skje vil iht. LO være avhengig av hvor mye av veksten som ellers tas ut i investeringer, i kjøpekraftforbedringer eller andre velferdsgoder. Planen som LO skal utarbeide forutsettes å ha et helhetlig perspektiv og bygge på erfaringer fra nasjonale og internasjonale forsøk i ulike bransjer og sektorer, herunder 6 timers dag/30 timers arbeidsuke.

SV og Rødt er også positive til kortere arbeidstid.

Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg mener man bør vurdere kortere arbeidsdager for enkelte sektorer, som for eksempel pleie- og omsorgssektoren. Ap har også foreslått en ekstra ferieuke for småbarnsforeldre.

Hva viser forsøk med kortere arbeidstid?

I Norge har bedriften Tine på Heimdal i Trondheim innført 6-timers dag. Resultatet er at sykefraværet sank fra 11 til 6,55 prosent. Produktiviteten økte med 50 prosent på enkelte områder.

I New Zealand satte en bedrift som jobber med stiftelser, testamenter og eiendomsplanlegging for å innføre fire dagers arbeidsuke. Resultatet var like høy produktivitet, fordi de ansatte jobbet mer effektivt, og mer fornøyde ansatte.

Hvordan skal dette finansieres?

Velferdsgodene våre er finansiert av skatteinntekter og overføringer fra oljefondet. Skatt fra selskap og kapital bidrar også til å finansiere velferdsgodene våre. Det gjør også skatt på forurensing og skatt på forbruk (mva).

Redusert arbeidstid vil isolert sett føre til at vi jobber mindre og at skatteinntektene fra lønn blir lavere. Det er dette som oftest blir fremhevet av motstanderne av redusert arbeidstid. De positive samfunnseffektene av redusert arbeidstid er ofte ikke inkludert i beregninger av effekter av redusert arbeidstid. MDG forutsetter at et arbeidsutvalg også får i oppgave å vurdere de samfunnsøkonomiske gevinstene ved redusert arbeidstid.

Flere faktorer som vil virke i motsatt retning:

  • Som følge av økt automatisering vil vi de neste årene kunne forvente økt produktivitet i mange bransjer. Forslaget er at vi skal ta ut produktivitetsvekst i form av redusert arbeidstid og ikke i form av økt lønn.
  • I en økonomi med arbeidsledighet, vil redusert arbeidstid føre til at flere kommer i jobb og derfor redusere utgiftene til arbeidsledighetstrygd samtidig som skatteinntektene ikke reduseres så mye som ellers ville vært tilfelle.
  • Færre vil være i deltidsjobb – folk som ikke greier å stå i heltidsjobb med dagens arbeidstid vil kunne ha kapasitet til å fylle en heldagsstilling med lavere arbeidstid.
  • Færre sykmeldte på grunn av mindre stress og mindre belastning for yrker med fysisk krevende jobber. Dette vil gi mindre utgifter over statsbudsjettet.
  • Kortere arbeidstid vil kunne bidra til høyere pensjonsalder. Høyere levealder sammen med lavere slitasje i arbeidet vil gjøre det mulig for flere å stå lengre i jobb.
  • I fremtiden vil en større andel av skatteinntektene være nødt til å komme fra beskatning av selskap og kapitaleiere. Dette fordi en stadig større andel av verdiskapingen vil knyttes til og tilfalle robotene (kapitalen). Denne økte avkastningen vil i større grad være nødt til å bidra til å finansiere fremtidens velferdssystem.

    I tillegg ønsker vi færre skatteletter enn regjeringen. De siste årene har Høyre brukt 25 milliarder kroner på å redusere skatter til formuende og selskaper, som skulle gi flere arbeidsplasser. Fasiten er at det hadde null effekt på antall arbeidsplasser, mens de rikeste sitter igjen med mest.

    Omfanget av den svarte økonomien i Norge er anslått til 14% av BNP. Dette tilsvarer opp i mot 150 milliarder kroner i unndratte skatter og avgifter. Et større fokus og innsats for å redusere den svarte økonomien i Norge vil også bidra sterkt til å finansiere vår fremtidige velferd. Regjeringen underfinansierer kampen mot skattejuks, som koster Norge 150 milliarder kroner årlig. MDG har lagt inn økninger i bevilgningene til Økokrim i våre alternative statsbudsjett.

    I dag vet vi imidlertid at de store internasjonale selskapene utnytter et mangelfullt lovverk til å flytte inntekts- og utgiftsstrømmer på en måte som gjør at de minimerer skatteutgiftene. Skatten betales ofte i skatteparadis og vi mister store skatteinntekter på denne måten. Internasjonal skatteunndragelse er noe som hovedsakelig og på sikt må løses i internasjonalt samarbeid. Men Norge har et selvstendig ansvar for å forebygge skatteunndragelse og hull i skattesystemet som vrir konkurransen og tapper demokratier for store inntekter.

    Regjeringen stemmer ned MDGs forslag om å skattlegge digitale selskaper som Facebook, som tjener milliarder i Norge men betaler under 500.000 i skatt. Ved å prioritere annerledes, er det altså gode muligheter for å finansiere en arbeidstidsreform.

    Hva med de fattigste? Vil ikke dette ramme dem?

    Det er ikke gitt at alle grupper skal ta ut økt produktivitetsøkning i redusert arbeidstid uten lønnskompensasjon. Det er fremdeles yrkesgrupper som vil ha behov for inntektsjusteringer. Dette vil også måtte hensyntas ved vurdering av hvordan implementere en arbeidstidsreform.

    Blir alle tvunget til å jobbe kortere arbeidsuker?

    Redusert allmenn arbeidstid ikke vil passe alle og at vi derfor bør etterstrebe en større grad av fleksibilitet. Arbeidslivsutvalget kan lande på andre løsninger enn å redusere 37,5 timer til 30 timer, som for eksempel å jobbe redusert i enkelte faser av livet, eller vurdere å jobbe fire dager i uka. Dette må utvalget utrede.

    Ligger det andre forslag inne?

    Ja, vi vil at den lovfestede retten til deltid utvides, og styrke retten til fast ansettelse, også for ansatte i vikarbyrå.

    Våre 3 hovedsaker

    Hold deg oppdatert på vårt grønne arbeid

    Meny