FNs landbruksorganisasjon, FAO, har beregnet at om lag en tredjedel av all mat som produseres i verden, går tapt. Maten som produseres, fordeles verken effektivt eller rettferdig. På samme tid vet vi at klodens befolkning vokser, og at klimaendringer truer matforsyningen.
Vedtatt på Miljøpartiet De Grønnes Landsmøte 8.-11. april 2016.
Kasting av mat har også et klimaregnskap. FNs organisasjon for utvikling og handel har beregnet at så mye som 44–53 pst. av klimagassutslippene i verden er knyttet til mat, hvis alle leddene i verdikjeden inkluderes. Når en tredjedel av maten på verdensbasis går tapt eller kastes, innebærer dette at 15–20 pst. av klimagassutslippene kan knyttes til matsvinn.
Nordmenn bruker i dag ca. 11,8 pst. av inntekten på mat. I Norge har matbransjens eget prosjekt, ForMat, kartlagt årsakene til matkasting. De trekker fram manglende kunnskap om mat og det at mat generelt er for billig som to viktige årsaker. Billig og feilpriset mat fører til kast av mat med påfølgende ressurs- og klimabelastninger.
Som et godt organisert kunnskapssamfunn ligger alle forhold til rette for at Norge bør bli best i verden i effektiv og bærekraftig utnyttelse av matressursene. Vi må sikre bedre og mer rettferdig prising av maten.
I Frankrike har det nylig blitt lovpålagt for store supermarkeder å gi spiselig mat som ikke blir solgt videre til veldedige organisasjoner eller til dyrefôr. Hvis de ikke gjør det, kan de måtte betale bot. I Norge kaster vi nesten dobbelt så mye mat per person som i Frankrike.
Det er på tide med en dugnad mot matsvinn!
Vi bruker informasjonskapsler for å gi deg en best mulig brukeropplevelse, analysere trafikken på nettsiden og tilpasse innhold og annonser. Du kan lese mer og endre dine preferanser når som helst på siden om personvern og informasjonskapsler.