Et lite parti bygget på stor historie

Visste du at Framtiden i våre hender ble foreslått å omdannes til et politisk parti? Eller at MDG i Trondheim springer ut fra miljøet rundt Svartlamon? Kanskje visste du at Lan Marie Berg var 27 år da hun ble byråd for miljø og samferdsel i Oslo?

– Det finnes mange historier og forestillinger om partiet. Noe er basert på misforståelser, og noen morsomme historier er faktisk sanne, sier Harald A. Nissen (61). 

Noen kjenner ham kanskje igjen som Trondheimspolitiker, eller Oslopolitiker, eller tidligere talsperson for partiet. Nå skriver han bok om Miljøpartiet De Grønnes historie. 

Til tross for den gjengse oppfatning: MDGs historie strekker seg mange tiår tilbake – og bygger på en historie som drar linjer tilbake til midten av 1800-tallet. Den er tuftet på kamp for miljøet, livskvalitet – og viljen til samarbeid på tvers av de tradisjonelle skillelinjene i politikken. 

Retten til et levelig miljø

MDG ble stiftet av personer med bakgrunn fra miljøorganisasjoner, fredsbevegelsen, og kvinnesaksforkjempere. Bakgrunnen disse menneskene tok med seg inn i stiftelsen av partiet er fortsatt grunnlaget for hvordan partiet navigerer i dagens politiske landskap. Men også disse bygger på en lang historie.

Kampen for et levelig miljø har vart lenge, og det er mange som har brøytet vei for saken. 

Allerede under oppblomstringen av industrien på slutten av 1800-tallet begynte nordmenn å organisere seg for å ta vare på mennesker og miljø. Mange beriket seg på industrien, og ja, den bidro til å løfte velferden i landet vårt. Men veksten kom på bekostning av omgivelsene. I Kristiania slapp industrien gift direkte ut i omgivelsene, som førte til døde elver  brutale helseskader på fabrikkarbeidere. Den første arbeidsstreiken her til lands handlet både om å få bedre lønn og et mindre giftig arbeidsmiljø. 

Kapitaleierne fant ressursene sine i naturen. Men allerede tidlig stod nordmenn opp for at naturen har en verdi i seg selv. I 1914 ble Naturvernforbundet stiftet med formål om å vekke interesse og bidra til vern av natur. De er dermed den første og eldste organisasjonen som jobber med miljøsaken her til lands.

Tiårene som fulgte ble preget av to verdenskriger og etterdønningene av dem. En stor milepæl for naturbevegelsen kom på midten av 1950-tallet. Loven om naturvern var tuftet på prinsippet om at «naturen er en nasjonalverdi som må vernes». Slik ble Rondane til Norges aller første nasjonalpark i 1962. 

Protestenes tid

Så kommer tiårene hvor miljøsaken virkelig skyter fart. 1970-tallet kan på mange måter kalles protestenes tid: Kvinnesaksforkjempere, fredsaktivister, og naturvernere. Internasjonale spørsmål og folkeavstemning om EU-medlemskap. Det globale perspektivet blir lokalt, og politikk ble personlig.

Konsekvensene av samfunnets nye velstand ble tydelig også i nærmiljøene. Dårlig luftkvalitet som følge av biltrafikk, oljeforurensing, sur nedbør og vassdragsutbygging er eksempler på det som ble viktige saker.  

Noen av oss husker, mens andre av oss bare har sett bilder fra de største miljøkampene i norsk historie: Mardøla-aksjonen og Alta-saken. Men til tross for økt oppmerksomhet og engasjement stilte miljøsakene alltid bakerst i køen når de andre partiene prioriterte.

Internasjonalt, hvor arbeiderbevegelsen ikke hadde et like hardt grep i etterkrigstiden, skred de grønne partiene fram. Her hjemme fikk den grønne bølgen først og fremst fotfeste i lokalpolitikken og i akademiske miljøer. Den norske filosofen og professoren Arne Næss er grunnleggeren av dypøkologien som filosofisk retning. Dypøkologi fremmer miljøpolitiske mål og debatt ut fra et syn om at alt levende i naturen har en egenverdi. Poenger som er sentralt i MDGs ideologi den dag i dag.

En internasjonal bevegelse

I dag er MDG en del av et nettverk på over 100 søsterpartier over hele verden. Det aller første grønne partiet ble stiftet på New Zealand i 1970. Det het ‘the Values Party’, og er grunnlaget for det som er MDGs søsterparti i landet i dag. Da MDG var i støpeskeia hadde grønne partier allerede fått fotfeste ellers i Europa. Vårt naboland Finland ble et av de første landene i verden som fikk et grønt parti i regjering. De gjorde et brakvalg i 1995 og gikk inn i regjering med Paavo Lipponens første regjering. I det påfølgende valget økte de i antall representanter, og beholdt makten. Men da Riksdagen godkjente utbygging av et femte kjernekraftverk, trakk partiet seg fra regjeringsposisjonen. 

Ane Aadland på grønn kongress i Berlin hvor hun traff Ralph Nader, til venstre på bildet. Tidligere presidentkandidat for De Grønne i USA. Aadland var sentral i å holde kontakten med grønne partiet internasjonalt.     

Lokalt og globalt

På denne tiden var Birte Simonsen (77) folkevalgt for Sosialistisk Folkeparti i bystyret i Kristiansand. I forbindelse med en forurenset byfjord oppstod det uenighet om prioriteringene. Industri eller miljø?

– Da jeg var ung kunne du gå i protesttog for alt mulig. Men det var også tydelig at arbeiderbevegelsen alltid ville la industrien trekke det lengste strået når det stod mellom arbeidsplasser og retten til et levelig miljø og nærnatur, forteller Simonsen. 

Simonsen og ektemannen Kjell Landmark tok derfor initiativ til en ny, grønn blokk i Kristiansand bystyre. Resultatet ble By-og Miljøvernlista, som gjorde to svært gode valg i årene som fulgte. Mellom 1979 og 1983 gikk de fra fire til seks representanter. Og ja: De vant kampen om Byfjorden. 

Lister som dette var å finne over hele landet, og flere av dem ble innlemmet i MDG i årene som fulgte. Blant annet i Fredrikstad, Halden og Trondheim – for å nevne noen.

Behovet for et nytt parti

Vi spoler fram til 1985. I medlemsbladet til Framtiden i våre hender, Folkevett, kommer Ove Braaten med et forslag: Hva med å omdanne Framtiden i våre hender til et nytt politisk parti? Forslaget ble ikke godt mottatt. Men frøet ble sådd: Dette ble starten på en to års prosess for å starte et grønt parti i Norge. 

– Det var ganske åpenbart for oss at miljøsaken måtte kjempes for i politikken, hvor vedtak ble gjort og endringer faktisk besluttet, forteller Simonsen. 

Hva var årsaken til at MDG ikke fikk drahjelp fra de etablerte organisasjonene? Simonsen påpeker at en av grunnene var at sentrale personer i organisasjonene ofte hadde verv i andre partier, som SV og Venstre. Det var også sterke krefter som for enhver pris ville unngå knytning til politiske partier.

Dette er poeng vi kommer tilbake til.

Organiserte aktivister

Den 8. mai i 1987 blir ‘De Grønne i Oslo’ formelt dannet på et møte i Frognerparken, blant annet ved Olav Benestad, Hans Borgen og Ane Aadland. Samme år stilte de liste i lokalvalget i Oslo og Akershus. Den første folkevalgte representanten blir Christian Grorud, i Fylkestinget i Akershus. 

Aktivistene i Oslo tok kontakt med representanter for de andre grønne listene i Norges største byer. Kan vi få til å danne et felles parti? Responsen var god, og gnisten ble tent. De kommende årene foregikk diskusjoner og seminarer om politikk, partinavn og organisering i alle deler av landet. 

Møtene fant sted på blant annet instituttet til Arne Næss på Blindern og i bystyresalen i Halden. Det ble kokt økologiske grønnsakssupper til middag og sovet i soveposer i møtelokaler. 

– Noe av årsaken til at MDG lykkes med å etablere seg, handlet om at vi hadde gode organisasjonsstrukturer. Vi fikk til å gjennomføre de formelle møtene, som sikret framdrift og vekst fra år til år, forteller Nissen.

Jan Bojer Vindheim, tidligere talsperson ved flere anledninger, på stand for MDG i 1997.

Stiftelsesmøtet

Partiet ‘De Grønne’ ble offisielt stiftet på senhøsten i 1988 i nettopp Rondane. På Rondetunet Turistgård, av 38 personer med bakgrunn fra miljøbevegelsen, fredsbevegelsen, og kvinnebevegelsen. 

Inspirert av den grønne partifamilien ble MDG tuftet på følgende prinsipper i det globale grønne manifestet: Økologisk klokskap, sosial rettferdighet, deltakende demokrati, ikke-vold, bærekraft og respekt for mangfold.

To viktige skillelinjer var særlig viktige. Til motsetning fra venstresiden ellers, skulle livskvalitet være viktigere enn materialisme. MDG skulle ha et internasjonalt perspektiv, for problemene verden stod ovenfor måtte løses i fellesskap og på tvers av landegrenser.

Året etter stiftelsen – og allerede i sitt første valg – fikk MDG 10 000 stemmer. Men med bare 0,5% av stemmene ble det ingen stortingsrepresentanter. Ved lokalvalget i 1991 fikk partiet sine første folkevalgte, blant annet i Trondheim og på Nesodden. 

Mange tenker nok på MDG som et Oslo-fenomen av nyere tid. Men den første storbyen partiet fikk makt i var Trondheim. 

Den første grønne byen

Trondheim er som kjent en universitetsby, og allerede på 90-tallet vokste det fram et aktivistisk, grønt miljø . Det hadde sitt utspring fra aktivistene tilknyttet Svartlamon, og rotfeste i de akademiske miljøene ved høyskolene og universitetet – som senere skulle hete NTNU. Svartlamon er et nabolag i byen, som startet som okkuperte boliger. Nå er det kjent som Norges første byøkologiske forsøksområde. I dette miljøet var blant andre Nissen aktiv. 

Et parti som søkte innflytelse ble bygget stein for stein. Året var 2003 og det borgerlige flertallet, som hadde styrt Trondheim lenge, stod for fall. Nissen stod på andreplass på MDGs liste, men har fått støtte for et sprell: Sentrum ble tapetsert med plakater med budskapet “Bruk issen, stem på Nissen.” 

Den kreative valgkampen bidro til oppmerksomhet, og MDG stakk seg fram som et nytenkende alternativ i partifloraen. MDG gjør et godt valg. Sammen med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet dannet MDG et nytt styringsflertall i byen.

Samarbeidspartiet De Grønne

– Egentlig kunne det rødgrønne prosjektet hatt flertall uten MDG, men de andre partiene hadde skjønt at selv om vi var et radikalt parti, så var vi også pragmatiske. Vi hadde tydelige verdier, men var ikke rigide så lenge løsningene hadde riktig retning. Vi hadde markert oss i viktige debatter og saker, hvor vi også kunne bringe troverdighet inn i det nye styringsprosjektet, forteller Nissen. 

Sammen med Hanna Marcussen, som senere ble byråd i Oslo, styrte han partiet mellom 2011 og 2014. Nissen kom også inn som MDGs første representant i Oslo bystyre.

– Trondheim ble det første konkrete eksemplet på at en kan bygge en bred rød-grønn allianse fra sentrum og ut på venstresida. Da jeg kom inn i Oslo i 2011, var det tydelig at det var en fordel at vi hadde hatt et vellykket rødgrønt samarbeid i Trondheim. 

Gjennombruddet

I lokalvalget i 2011 fikk mange seg en overraskelse. Det lille partiet MDG tredoblet antall folkevalgte, og entret for første gang blant annet bystyret i Oslo. 

Det var bare et forvarsel for hva som skulle skje ved stortingsvalget to år senere. Med 2,8 % i ryggen ble Rasmus Hansson, tidligere generalsekretær for WWF Norge, partiets aller første stortingsrepresentant. 

Partiets første forslag på Stortinget var å trekke Norsk Pensjonskasse Utland (Oljefondet) ut av investeringer i olje. 

Med mer representasjon og oppmerksomhet fortsatte partiets vekst i de kommende valgene. Mange husker valgnatten i 2015, og at hovedstaden fikk et nytt styre.

I 2013 kommer Rasmus Hansson inn på Stortinget fra Oslo.

Oslo – Europas miljøhovedstad

Klimaaktivisten Lan Marie Berg var 27 år gammel da hun frontet Oslo MDG inn i sin første maktposisjon. Med åtte prosents oppslutning i ryggen dannet Oslo MDG en koalisjon med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Det var starten på et åtte år grønt utstillingsvindu for MDG. 

Mange forbinder MDG med en smilende Lan Marie Nguyen Berg på sykkel, og det er kanskje ikke så rart: hele 150 km med ny og oppgradert sykkelvei i perioden førte til at stadig flere valgte å bruke sykkel som transportmiddel, året rundt. 

Grønn politikk sørget allerede i den første perioden for at andelen som lever i rød sone med akutt høy luftforurensning er redusert kraftig, fra om lag 200.000 og ned ca. 90 prosent. 

MDG sørget for å kutte i prisen på billettene hvor det ville ha mest effekt. Samt innførte gratis kollektiv for asylsøkere og økt aldersgrense for barnebillett. MDG stod også i ledtog for den største utbyggingen av kollektivsystemet siden etterkrigstiden, og hele 30 000 nye ukentlige avganger. Kollektivtransporten ble både bedre, og billigere. 

Den suksessrike, grønne politikken fikk internasjonal anerkjennelse. I 2019 ble byen tildelt Europas miljøhovedstad. Byen ble dermed et tydelig eksempel på at grønn politikk funker, og fører til bedre liv for mennesker og miljø. Samme år dobler Oslo MDG sin oppslutning, og beholder posisjonen som byens tredje største parti. 

Rekordåret

Lan Marie Nguyen Berg visste nok ikke at hun kom til å være senter for en hel valgkamp, da hun gikk på scenen under landsmøtet til MDG i mai 2019 og sa “Jeg elsker bompenger”. 

Det er kanskje ikke rart at dette ble et godt valg for MDG. Verden var preget av store skogbranner, blant annet i Amazonas, Australia og California. Stadig flere nordmenn kjente på at klimaendringene er her nå. Tusenvis av mennesker møtte opp foran Stortinget, til klimabrøl og skolestreik for klima. 

Den aller viktigste saken for velgerne da de gikk til valgurnene denne høsten var klima. MDG ble ansett som valgets vinnere. 182 000 stemmer i ryggen ga partiet innflytelse over hele landet. Partiet fikk 6,8 prosent ved kommunestyrevalget og 7,6 prosent ved fylkestingsvalget. Partiet fikk også sin første ordfører, Ørjan Jensen, i Vardø, flere bydelsordførere i Oslo, og varaordførere i flere fylkeskommuner. 

Spesielt i storbyene opplevde vi stor fremgang. Etter fire år i Oslos byråd motbeviste MDG en av politikkens eldste regler om at partier i posisjon taper oppslutning. I hovedstaden nærmest doblet partiet resultatet fra sist valg. 

Etter valget videreførte vi byrådssamarbeidet i Oslo og flertallskoalisjonen i Trondheim. I tillegg gikk vi inn i byrådet i Bergen og flertallskoalisjon i Stavanger, i tillegg til å havne i posisjon i flere andre større og mindre kommuner rundt om i landet. 

Fra den ene krisen til den neste

Allerede måneder etter rekordvalget kunne den observante leser få med seg de første notisene om et nytt virus i Kina. Men det kom til å ta måneder før verden ble konfrontert med en ny global pandemi. Framtidsoptimisme og fellesskap ble erstattet med usikkerhet, nedstenging og isolasjon. 

Her hjemme fikk vi se politikere på tvers av partier stå sammen om å løse utfordringene som oppstod. 12. mars 2020 innførte regjeringen Solberg 2 de mest inngripende tiltakene Norge har hatt i fredstid. Samtidig forsøkte vi alle å leve mest mulig normale liv. Norge hadde tre store nedstenginger av samfunnet i løpet av koronapandemien. Den siste kom i valgåret 2021, og varte i fire måneder, fra januar til april. 

Samtidig vedtok MDGs landsmøte et ambisiøst valgkampmål for stortingsvalget. Med 7% oppslutning ville partiet ha doblet valgresultatet fra forrige periode, men fått mer enn en dobling av stortingsrepresentanter.

Lenge så det ut til å gå veien. 

I august 2021 ba FNs generalsekretær António Gueterres alle verdens land stoppe all leting etter kull, olje og gass i forbindelse med FNs klimapanels nye klimarapport. Hele 37 prosent av nordmenn oppga i en spørreundersøkelse at de ønsket like inngripende tiltak for å få bukt med klimakrisen som regjeringen hadde gjort i forbindelse med pandemien. 

MDG fikk flere tusen medlemmer etter FNs klimarapport. På meningsmålingene lå MDG flere ganger an til å nå sitt ambisiøse mål for valgkampen. I dag har partiet over 10.000 medlemmer.

Kampen mot sperra

Over 117 000 nordmenn ga MDG sin tillit. Resultatet på valgdagen ble 3,94%, og drømmen om sperregrensen lot vente på seg nok et valg. Samtidig ble dette stortingsvalget partiets beste noensinne. Det førte til en tredobling av antall representanter, og største, grønne blokk på Stortinget noensinne. Rasmus Hansson og Une Bastholm, som tidligere hadde sittet som ensomme representanter i hver sine perioder, fikk Lan Marie Nguyen Berg som kollega. 

Vi runder av historien om MDG i det vi nærmer oss nåtiden. Selv med et nytt valg på trappene kan vi konkludere med at fotfestet ikke glipper med det første, takket være tiår med godt grasrotarbeid.

MDG er et av to partier som i nyere tid har etablert seg på Stortinget i flere sammenhengende perioder. Sist manglet bare 1721 stemmer for at MDG ville ha brutt den magiske sperregrensen. 

Historie skrives fortsatt hver eneste dag – og du kan være med på å gjøre det umulige mulig. Kanskje er dette valget hvor din stemme vipper MDG over sperregrensen?

Teksten er bygget på tidligere arbeid og dokumentasjon gjort av Harald A. Nissen, Birte Simonsen, Jan Bojer Vindheim, og andre viktige og navnløse tidsvitner som har bidratt til historiske dokumenter i partiet.