– Nå er det folks som Fatimas tur!

Det ville være det største miraklet i norsk politikk!

Det sa en kommentator, etter at jeg sto her sist og sa at det er mulig for MDG å bryte sperregrensen.

Men kjære landsmøte: 

Det var ikke noe mirakel. 

Det var oss.

Men ikke bare. Det var tusenvis av andre som også bidro, med samtaler, kaffekoking, some-mobilisering, gøy og litt galskap og en enorm stå på vilje. . 

Vi gjennomførte den beste valgkampen MDG noen gang har gjort. 

Budskapet vårt var tydelig:

Det er mulig!

1. å stanse naturtapet.

2. å ta Norge trygt ut av oljealderen.

3. å gjøre det enklere og billigere å velge miljøvennlig.

4. å bekjempe fattigdom og utenforskap og å stå opp mot ytre høyre.

5. å gjøre Støre grønnere og sørge for at Sylvi Listhaug ikke blir statsminister.

Kjære Landsmøte, vi fikk det til.
Vi brøt sperregrensen og ble historiske. 

Det er én ting å komme seg over sperregrensen, det er noe helt annet å bruke den makten godt. 

Denne våren har vi fått flertall for:

1. En granskingskommisjon for Epstein-avsløringene. Ap var først helt imot da vi foreslo dette i Stortinget. 

2. å utrede et lobbyregister på Stortinget, for første gang gikk Ap med på dette. Begge disse sakene er viktige for demokratiet. 

3. Vi har også sikret gjennomslag for å fjerne foreldelsesfristen for voldtektssaker, for å bruke mer konfliktråd og mindre fengsel overfor unge lovbrytere. for strengere regulering av sparkesykler i byene, for å lage en ny modell for finansiering av sykehusinvesteringer. For å nevne noe. 

Og kjære Landsmøte: Jeg lover at det blir flere grønne gjennomslag når vi nå har åtte sterke MDG representanter på tinget!

Etter harde budsjettforhandlinger i høst så fikk vi :

1. Stanset gruvevirksomhet på havbunnen for hele perioden

2. En omstillingskommisjon som skal markere begynnelsen på slutten for Norges oljealder.

3. Automatisk  justering av studiestøtten i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp

4. Økt grensen for hvor mye uføre kan jobbe uten at de mister trygden. 

Noen av dere husker kanskje gulroten jeg dro frem på den første partilederdebatten i fjor?

Og ja, vi leverte også grønne gulrøtter i budsjettet. 

1. En milliard til skogvern.

2. Et enormt løft for Oslofjorden.

3. To ekstra milliarder til klimakutt i sør, som gir utslippskutt tilsvarende 13 prosent av de norske utslippene hvert eneste år.

4. En milliard til bedre kollektivtilbud.

5. Kuttet billettprisene med hundre kroner i alle fylker.

Men vi har ikke tenkt å stanse her. Folket trenger flere og større gulrøtter

Jeg har tatt med en ekstra stor gulrot hit i dag. 

Gulroten over alle gulrøtter hva er det? 

Jo, det er et nasjonalt månedskort til 499,-. Det skal vi levere på!

Og gulroten skal stå godt synlig på kontorene våre til vi har levert.

 

Jeg bruker mye tid på å snakke med folk i nabolag over hele landet.

Og vet dere hva jeg møter?

1. I Halden traff jeg en pensjonist som brenner for at minoritetsungdommer skal få bedre muligheter i det norske samfunnet. 

2. I Bergen møtte jeg en sykepleier som drømmer om å få mer tid til pasientene sine. 

3. I Trondheim møtte jeg en kar som drømmer om at demokratiet må forsvares og styrkes. 

4. På Sagene i Oslo møtte jeg en dame som drømmer  om å slippe å bruke tre timer hver dag  på å ta kollektivt til og fra jobben i Lier. Bil hadde hun ikke råd til. 

Dette er hverdagsdrømmer folk bærer på i nabolag over hele landet.

Disse samtalene avslører to ting. 

Folk er bedre i virkeligheten enn på sosiale medier. På facebook får man et inntrykk av at mange hater MDG. Dette finner jeg ingen spor av i ekte samtaler med folk.  Tech-selskapene sprer hat og polarisering. Ekte menneskemøter sprer kjærlighet, og skaper fellesskap og dialog. 

En ting til: 

Folk flest har større drømmer enn billig bensin. 

Samtalene i norske nabolag dreier seg om

Et samfunn der det er godt og trygt å bo.
Et samfunn der flere kjenner at de hører til.
Et samfunn bygget på fellesskap, 

Kort sagt, folk deler MDGs visjon om et grønnere og mer solidarisk Norge..

Vi er partiet for deg som både vil ta vare på nabolaget og på jordkloden - ikke bare for nålevende nordmenn, men for alt levende - i dag og i fremtiden. 

Enten du er funkis, flinkis, alkis, narkis eller i ferd med å bli en snakkis - så skal du ha samme mulighet til å lykkes og få et godt liv.  

 

Visste du at  ti (10!) nordmenn større formue enn halvparten av befolkningen til sammen. Dette var ikke det Norge som jeg vokste opp i.

Valgkampstøtte - Er ikke det feil at vi skal kunne kjøpe oss politisk innflytelse? Det mener jeg!

Globalt ser vi nå at ekstremt rike personer vil ha mer politisk makt.

Det så vi også i valgkampen i fjor hvor milliardærene forsøkte å kjøpe seg til valgseier. 

I  Frankrike er det en øvre grense på 7500 euro per person som kan gis i støtte til politiske partier. 

Hva om vi innførte det samme i Norge med en grense på maks 100 000 kr. per person? 

Hva om vi også gjør som i Frankrike og sier at organisasjoner og bedrifter ikke bør få lov til å sponse partienes valgkampkasser?

Det er radikale grep, men jeg mener vi trenger denne diskusjonen. Internasjonalt er demokratiet på retur, og det er avgjørende viktig å ta vare på folkestyret vårt. Vi skal ikke kunne kjøpe politisk innflytelse

Ingen av disse forslagene vil få Frps støtte. 

Fordi det hadde gitt færre millioner til dem selv. 

Likevel påstår Frp at de kjemper for folk flest. 

Listhaug snakker om at “folk skal få beholde mer av pengene sine selv”

Det er et ekko av Donald Trump lover at “du skal beholde mer av dine egne penger. “

For Frp har alltid vært tiltrukket av  den amerikanske “velferds”modellen, 

 

Kjære Landsmøte!

Jeg ønsker ikke amerikanske tilstander i Norge. 

Jeg var nettopp på et kort studieopphold i USA, og så med egne øyne hva Frp-politikk betyr. 

Der finnes knapt velferdsordninger, eller oppsigelsesvern. Å sende et barn i barnehagen er svinedyrt og kan i verste fall koste inntil 400 000 i året.

USA har også verdens dyreste helsevesen, men det virker kun for dem med helseforsikring og mye penger.  

Mister du jobben, eller blir alvorlig syk, så ender du raskt i fattigdom.

For når Trump og Listhaug sier at du skal få beholde mer av pengene dine sjøl, så betyr det at de har tenkt å kutte skatter og avgifter, samtidig som de kutter velferden. 

Kjære Landsmøte!

Frp har et slagord som sier at de er partiet for folk flest - det er jo bullshit.  

Vi vet det: 

Dette er ikke partiet for folk flest, men partiet for de som har mest. 

Et samfunn med stor økonomisk ulikhet, bryter ned tilliten mellom folk. 

Og tillit er den viktigste kapitalen vi har i det norske samfunnet. 

Er det egentlig rettferdig at en sykepleier i Oslo nå bare har råd til 1 prosent av boligene? 

Nei. Stadig flere har ikke nubbesjans til å komme seg inn på boligmarkedet, mens andre folk kan la dyre luksusleiligheter i byen stå tomme mesteparten av tiden.

Foran lokalvalget i 2027 vil jeg gi norske kommuner mulighet til å innføre en ny luksusskatt. 

Jeg vil at norske storbyer skal kopiere New Yorks nye luksusskatt på dyre sekundærboliger. 

Den nye ordføreren Zohran Mamdani innfører nå en slik skatt, som treffer leiligheter som ingen bor i og som er verdt mer enn 5 millioner USD

Det vil gi 5 milliarder kroner årlig til velferd til de fattigste i byen.

 “Alle må bidra, men noen litt mer enn andre”, sier Mamdani, og det er jeg enig i. 

Å skattlegge de rikeste sin livsstil vil også være et signal om at overforbruk og miljøskadelig luksus tar oss i feil retning. Vi trenger det motsatte, mer fellesskap og mer rettferdig fordeling. 

Jeg vil ha en økonomi som måler velferd, ikke bare vekst. 

Et land der alle har nok, men hvor ikke alle må ha mer og mer. 

Jeg lover ikke gull - men grønne skoger. 

 

I år kom våren tidlig. Ikke bare er løvtrærne i ferd med springe ut, diskusjonen om revidert budsjett kom også rekordtidlig. 

Rett før påske brøt Sp avtalen med de rødgrønne, og forsynte seg grovt av regjeringens pengebinge ved hjelp av H, KrF og Frp. Makan til oppførsel har vi knapt sett på Stortinget, SP signerte vitterlig på en budsjettavtale før jul. 

Derfor er MDGs tydelig krav at forhandlingene nå blir en  helt ny og full runde med forhandlinger, ikke en liten revisjon slik man kunne sett for seg under normale omstendigheter. 

For dette vedtaket er skadelig, ikke bare for tilliten og for økonomien. To norske rederier dropper nå sin satsing på batteridrevne skip fordi Stortinget kuttet i klimaavgiften for skipsfarten. Flere kan følge etter. 

Derfor går vi nå inn i forhandlinger med klare forventninger om mer penger til å fremme grønn omstilling og for å gjøre det billigere og enklere å velge miljøvennlig. 

Nå er det småbarnsmoren Fatima sin tur. Hun har tre barn, men har hverken råd til bensinbil eller elbil. Det hun trenger, er et fungerende og billig kollektivtilbud som tar henne dit hun skal. Men i dag er det for dyrt. 

Å satse på kollektiv er god sosialpolitikk, og det gjør luften reinere, er bra for naturen, kutter klimautslipp og skaper mindre kork og kaos for de som faktisk må kjøre bil. 

Vi tror at det er mulig å redde den rødgrønne budsjettavtalen, men da må Støre sørge for å innfri våre tydelige krav. Store gjennomslag

Stå knallhardt på kravene, grønne gulrøtter, få landet i riktig retning. 

Det kommer til å bli krevende, men det er mulig!

 

I 2020 erklærte De Grønnes partisekretær i England at det ikke var noen vits i å drive nasjonal valgkamp. De ville aldri kunne klare å få mer enn ett  parlamentsmedlem, sa han. La oss fokusere på lokalvalg. 

Fire år senere gikk De Grønne fra en til fire parlamentsmedlemmer etter en svært målrettet og imponerende nasjonal valgkamp. I suppleringsvalget i Gorton and Denton i vinter fortsatte fremgangen.  Hanna the Plumber knuste all motstand og ble partiets femte parlamentariker, en fantastisk bragd!

Det var altså mulig.

Nylig hadde vi besøk av valgkampfsjefen hennes, Miles. 

Jeg spurte han om det er Zack Polanski, den karismatiske nye lederen i De grønne som er grunnen til fremgangen på målingene?

Nei, Zack er kirsebæret på toppen av en svær kake, sa han. 

Den kaken bakes større av partiorganisasjonen og bakkemannskapet, sa han, og de prioriterer en ting, : bakkekontakt. 

Det handler ikke om svære aksjoner med ti-talls eller hundretalls folk.

Nei. Det er to på aksjon, kanskje fire eller fem, på en god dag, 

Bakkekontakt er å sette av noen timer hver uke, hele året, i engelsk kulde og regn, men også i solskinn og hyggelige nabolag. Det er samtaler om tøffe hverdager, men også om store drømmer, sa Miles. 

De Grønne i England er så opptatt av dette at de også tror at de beste kandidatene, det er folk som bruker tid på bakkekontakt.

Folk som det er gøy å jobbe med, og ikke bare vil være kirsebæret på toppen, men som får ting gjort.

Den siste målingen viser dødt løp mellom De grønne, Reform UK og Conservatives som største parti. Alle med 21% hver. Wow.

Det blir utrolig spennende å se hvordan De grønne lykkes i valget den 7. mai 

Come on you Greens  !

 

Om et drøyt år er det lokalvalg her hjemme, 

Jeg vet at mange som i dag er lokalpolitikere nå leter etter motivasjon for å ta fire nye år.

Det er tøft.

Å sitte i kommunestyret og være eneste stemme for gammelskogen og strandsonen

Å tape avstemninger om flere ungdomsjobber.

Å måtte kjempe for å beholde fritidsklubben eller nærskolen - hvert eneste år.  

Tenk bare på samtalen hvor du rekrutterte en ny frivillig til aksjon, hvor du fikk overtalt en ny velger, eller bare hadde en hyggelig prat! 

Men kjære LM 

1. Det er mulig å få med flere folk og flere partier på å verne grøntarealer , ruste opp nabolag, og å inkludere flere.

2. Det er mulig å finne folk som vil stå på liste for oss

3. Det er mulig å få flere MDGere inn i kommunestyret. 

Vi kan hente inspirasjon til å bake kaken større fra våre grønne venner i England , 

Men også fra DG i Tyskland:

I München hvor vi nettopp fikk ordføreren. 

I delstaten Baden-Württemberg, Tysklands mest industrialiserte område, hvor vi vant valget i forrige måned. 

Og vi kan hente inspirasjon fra Peter Magyar i Ungarn. 

Han mobiliserte sterkt på bygda, hvor Orban tidligere dominerte. Magyar snakket med folk og lyttet og delte ut materiell og merch som fikk folk til å innse at de ikke var alene. Det viste seg at naboen og mange andre i bygda ville ha Orban vekk. 

Slik gjorde han et brakvalg og tok demokratiet tilbake. 

Dette var Europas viktigste valg i år, og tenk at ytre høyres fremste talerør i EU, nå er ute av regjeringskontorene. Hurra!

Det er mulig å stanse ytre høyre!

 

For fire uker siden traff jeg demokraten Jonathan Jackson på kontoret hans på Capitol Hill. 

Han var opprørt over Trumps forsøk på å styrte demokratiet i USA. 

-Det føles som om presidentens dehumaniserende politikk nå får absolutt alt til å gå i revers i dette landet, sa han. 

Han var rystet over Trumps angrep på Iran, og presidentens korstog for å undergrave Europas demokratier.

Jackson var like fullt fast bestemt på å kjempe videre for det amerikanske demokratiet, for fred i Midt-Østen, for miljø og rettferdighet.

Jonathans far het Jesse Jackson, politiker og borgerrettighetsforkjemper som ble en av Martin Luther King jr. nærmeste medarbeidere. 

Sammen med han og folk som Rosa Parks, som nektet å reise seg for hvite personer på bussen og satte i gang en landsomfattende aksjon, og Malcolm X, med flere så sto Jonathans far fremst i kampen for få slutt på rasediskrimineringen i USA.   

De vant, og er lysende forbilder for folk over hele verden som kjemper for rettferdighet. For dem var det aldri aktuelt å gi opp,

Kjære Landsmøte!

I vår tid står vi i en minst like krevende kamp, ikke bare for like rettigheter, men også for å ta vare på livsgrunnlaget vårt. Det krever en tydelig innstilling og vilje om vi skal lykkes. 

Det handler om å ha håp 

Håp er ikke en prognose om at det kommer til å gå bra uansett. 

Det er noe du bærer i hjertet, en sinnstilstand

Håp i en slik mektig forstand, er ikke det samme som en glede over at ting går bra.

Det er snarere en evne til å jobbe for et mål, fordi det er bra og fordi har betydning for flere enn  deg selv. 

Håp er å handle.

Håp er å banke på enda en dør, selv når du er sliten.

Håp er å bygge fellesskap i et nabolag der mange ellers ville vært ensomme.

Håp er vilje og utholdenhet.

Håp er å fortsette, ikke fordi det er lett, men fordi det er riktig. 

 

Så når noen sier at det ikke går.

At det er urealistisk eller for ambisiøst å kjempe for klima, for solidaritet og for  fred i vår tid. 

Så husk at det også ble sagt om det å kjempe mot rasediskrimineringen i USA, om å kjempe, for nedrustning eller mot diktatorer verden over. 

Men historien har vist at det er mulig.  

Og vi vet at det er mulig å få til store endringer her hjemme også. Vi vet hva som skal til. 

Å ha bakkekontakt for å utvikle politikken vår i møtene i nabolagene der folk bor, levere grønne gulrøtter til folk. God miljøpolitikk er bra for deg og dine.  bake kaken større ved å bygge organisasjonen og få med flere,

Skal vi vinne valgene fremover så trenger vi alle på laget nå. 

Politikken blir til i samtalene mellom mennesker. I nabolag hvor folk  drømmer om mer fellesskap og en bedre hverdag. 

Slik bygges fellesskapet.

Slik tennes den grønne gnisten hos flere.

Slik bygges håpet.

Det blir ikke noe mirakel når vi vinner valget i 2027. 

Det er mulig!