Gjenbruk og reparasjon

Dersom alle i verden hadde hatt samme forbruk som nordmenn, ville vi trengt tre jordkloder. Vi vil få bukt med overforbruket i samfunnet vårt, og gjøre det enklere og billigere å gjenbruke, reparere og dele.

Vi vil:

Fjerne merverdiavgiften på reparasjon, brukt, utleie og deling.
Lovfeste "retten til å reparere" for alle produkter. Stille krav til produsenter om reparerbarhet og tilgang på nødvendige deler og bruksanvisninger i produktets forventede levetid.
Legge til rette for flere dele-, utleie- og utlånsordninger etter modell av dagens bildeleringer og biblioteker.
Heve reklamasjonstiden til 10 år for egnede elektriske artikler, for å oppmuntre til bedre holdbarhet og økt levetid.
Stille krav til gjenbruksvennlig design og materialvalg og at nødvendige opplysninger om gjenbruksmuligheter følger produktet.
Innføre en målrettet produsentansvarsordning som faser ut "fast fashion".
Innføre en levetidsmerking på klesplagg, med garantier og reparasjonsrett dersom plagget går i stykker før forventet levetid. Forventet levetid kan ikke være kortere enn hva reklamasjon og garanti er angitt ved i loven.
Utrede en kastelov for tekstilbransjen for å redusere svinn i klesindustrien.

Enklere å ta vare på tingene vi har

Det må bli mye enklere å ta vare på tingene våre. Vi vil ha produkter og tjenester med høyere kvalitet, heller en overforbruk basert på bruk-og-kast mentaliteten. Vi vil at det skal bli like naturlig å reparere, dele eller resirkulere klær og andre produkter, som å pante flasker. Dette vil redusere miljøskadelig overforbruk samtidig som det gir en enklere hverdag.

I tillegg til å å redusere materielt forbruk, vil økt fokus på gjenbruk og reparasjon også gi muligheter for bærekraftig næringsvirksomhet, utvikle nye sosiale nettverks i lokalsamfunn og begrense økonomiske forskjeller. Å legge til rette for mer gjenbruk og reparasjon er bra for både mennesker og miljø. Det er bra for mennesker fordi det vil føre til mindre forbruks- og prestasjonsjag, og bra for miljøet fordi vi sløser færre ressurser ved å stadig lage nye ting av lav kvalitet.

Rett til å reparere

Mange produkter, for eksempel mobiltelefoner og datamaskiner, er laget på en slik måte at de er vanskelig å reparere, det finnes ikke reservedeler eller servicemanualer eller de er veldig dyre. Ofte er det en kombinasjon av disse faktorene som gjør reparasjon av produkter ulønnsomt. I tillegg er det ofte slik at produsentenes garantiavtale sier at du bare kan reparere ditt produkt hos godkjente reparatører, med følge at uavhengige, og ofte billigere, verksteder ikke har tilgang til reservedeler eller service-manualer.

Vi ønsker å lovfeste rett til reparasjon i Norge, sammen med tiltak som null merverdiavgift på gjenbruk og reparasjon. Det vil endre tilgjengelighet og priser på reservedeler og service-manualer, og gi utvidet produktinformasjon om hva som kan repareres eller ikke. Med det kan vi se frem til en blomstrende reparasjonskultur i Norge.

En mer bærekraftig klesindustri

Klesindustrien står for omtrent 10 prosent av verdens klimagassutslipp, har et ekstremt høyt vannforbruk og sprer store mengder mikroplast og miljøgifter. Over de siste 20 årene har antall klesplagg produsert per år har fordoblet seg. Mange av disse plaggene er av dårlig kvalitet, og ender fort opp som søppel, slik at folk stadig må kjøpe flere klær.

MDG vil fase ut "fast fashion" og overforbruket av klær, og jobbe for en bærekraftig klesindustri. Vi vil sørge for at produkter har lengre levetid, og at det blir billigere og lettere å reparere, gjenbruke, dele og låne klær.

For å oppnå en bærekraftig klesindustri er det nødvendig å stille klesprodusenter til ansvar for produktene de sender ut i verden. Vi vil innføre en produsentansvarsordning som gjør at klesprodusenter har ansvar for plagget gjennom hele dets levetid, inkludert når det blir til avfall. Da må produsentene bære kostnaden av å håndtere de store mengdene avfall skapt av klesindustrien.

Vi vil også utrede en lov som forbyr eller sterkt begrenser unødvendig kasting av klær, og stille krav om reduksjon i bruk av syntetiske materialer som kan ha negative helse- og miljøeffekter. Slik kan vi holde bedrifter som påfører samfunnet og miljøet negative eksternaliteter ved deres produksjon økonomisk og juridisk ansvarlige.