Vi må ikke glemme guttene!

MDG mener:

• Vold er et stort samfunnsproblem og menn er overrepresentert som voldsutøvere og utsatte for visse typer vold. Vold mot menn kan ha en tendens til å bagatelliseres, både av mennene selv og i samfunnet. Voldsrammede oppgir svekket tillit til samfunnsinstitusjoner som hjelpeapparat, politi og rettsvesen. Det kan være mye å spare på å jobbe mer målrettet forebyggende mot vold.
• MDG vil målrette tilbud i de kommunale helsestasjonene for gutter, særlig knyttet til psykisk helse, og forsøke å fjerne opplevelsen av at hjelpen kommer for sent og ikke er relevant.
• Det må lages en egen utredning om menns helse.

Barnehage og skole

MDG vil: 

• Utsette skolestart til 7 år, og starte systematisk utprøving av fleksibel skolestart etter modenhet.
• Styrke undervisningen i sosial kompetanse, positiv seksualitet, grensesetting og normkritikk i barnehage og grunnskoler, samt grunnskolelærer- og barnehagelærerutdanningen.
• Skolen skal legge til rette for praktiske arbeidsmåter, mer fysisk aktiv læring og undervisning i ulike omgivelser, som for eksempel uteskole.
• Bruke moderat kjønnskvotering og positiv særbehandling som tiltak for å få en bedre kjønnsfordeling i yrkeslivet
• Mer enn et kjønn bør være representert som beslutningstakere og kandidater til stillinger i offentlige barnehager og barneskoler.
• Øke satsingen på nettverk og tiltak som lekeressurs og "Menn i helse".
• At flere prøver i grunnskolen og på videregående skal gjennomføres anonymt, for å hindre at 'trynefaktor' påvirker karakterene

Høyere utdanning

MDG vil:

• Foreslå nytt opptakssystem og inntaksmodell til høyere utdanning som tar sikte på å oppnå en jevnere kjønnsbalanse på linjer med stor skjevdeling av kjønn ved hjelp av egne kvoter for menn og/eller bruk av egnethet/opptaksprøver.
• Jobbe for mer innovative studieretninger som bedre vekker guttenes interesser og gir bredere studietilbud med fleksible inntakskriterier og enklere opptaksprosesser.
• Øke bruken av mentorordninger i utdanning og studieveiledning.
• Lovfeste medforeldres rett til utsettelse ved eksamen seks uker etter fødsel.

Arbeidsliv

MDG vil:

• Jobbe for økt innsats for å tilrettelegge for aktivt foreldreskap også i det mannsdominerte arbeidslivet.
• Motvirke sosial dumping og utnyttelse av utenlandske arbeidstakere.
• Jobbe for å begrense diskriminering basert på kjønn ved ansettelse.
• Forebygge dødsfall og skader innenfor tradisjonelle mannlige yrker som transport og bygg/anlegg ved å styrke Arbeidstilsynet, kravene til opplæring innenfor risikoutsatte yrker og jobbe for strengere krav til HMS på arbeidsplassen.
• Ruste NAV og andre offentlige arbeidstiltak bedre for å få unge menn som bruker deres tjenester ut i arbeidslivet, blant annet gjennom å opprette egne arbeidsrettede tiltak for unge menn som har falt utenfor.

Foreldreskap

MDG vil:

• Åpne opp for at medforelder kan ta omsorgspermisjon de seks første ukene etter fødsel.
• Bevilge midler til kommunehelsetjenesten for å arrangere kurs for fedre/medforeldre og i den forbindelse legge til rette for opprettelse av egne barselgrupper sammen med andre fedre/medforeldre.
• Innføre likestilt foreldreskap i ny barnelov og foreslå tiltak for å styrke medforelders omsorgsrettigheter og stimulere til en mer balansert fordeling av omsorgsansvaret.
• At NAV skal instrueres til å praktisere bidragsregler kjønnsnøytralt i samsvar med hovedregel i loven, og legge avtaler og dom til grunn for beregning av bidrag.

Utenforskap og rehabilitering

MDG vil:

• Opprette en statlig pott for flere kommunale ungdomsjobber rettet særskilt mot unge gutter som risikerer å falle utenfor samfunnet.
• Sikre at lærere, helsesykepleiere og miljøarbeidere i skolen har kompetanse innenfor avradikalisering, og at det opprettes et nasjonalt videreutdanningsprogram som kan gi økte kompetanse for å fange opp unge med ekstreme synspunkter som kan påvirkes til å anta mer moderate eller ikke-voldelige holdninger.
• Ta i bruk innovative satsinger som U16 i større deler av landet, og gi kommuner økt økonomisk støtte til å teste ut nye piloter og prosjekter for å motvirke utenforskap og ungdomskriminalitet hos unge.
• Styrke rehabiliteringsmuligheter for straffedømte, gjennom mer tverrfaglig tilbakeføringssamarbeid, flere psykiske helsearbeidere og NAV-ansatte i kriminalomsorgen, flere utemuligheter og mindre bruk av isolasjon, flere samtale- og aktivitetsgrupper, også i samarbeid med frivillige organisasjoner, og økt satsning på rehabiliterende tiltak for straffedømte som er rusavhengige eller dømt for gjentakende vold eller seksuelle overgrep.
• Øke kriminalomsorgens økonomiske rammer for flere og bedre arbeidsrettede tiltak, som samarbeid med fengselsskolene for å gi innsatte kompetansegivende opplæring i arbeidsdriften (arbeidsplasser på verksted, kjøkken, renhold, gartneri ol), øke innsattes tilgang til å ta høyere utdanning under soning, og innføre målrettede praksisordninger i arbeidslivet for innsatte som snart skal løslates.
• Sørge for at tidligere innsatte får tilgang til en fast kontaktperson i det offentlige i en periode etter løslatelse.
• Øke støtten til sosiale tiltak overfor tidligere innsatte og organisasjoner som Wayback, Bymisjonen og Røde Kors.