Det første initiativet til å etablere et grønt parti i Norge kom da Ove Braaten fra Stavanger i mars 1985 foreslo å omdanne Framtiden i våre hender til et grønt politisk parti, som kunne ivareta Erik Dammanns ideer om redusert forbruk for å berge livsmiljøet, og samtidig arbeide for økt menneskelig lykke og fred. Forslaget sto på trykk i medlemsbladet, og selv om Framtiden i våre hender gikk mot forslaget, fikk Braaten mange brev fra folk som var enige i forslaget. Diskusjoner og seminarer om politikk, partinavn og organisering pågikk i Oslo og i andre deler av landet fra 1985 til 1987.
Partiet ble den 29. oktober 1988 registrert som «De Grønne», som senere ble endret til «Miljøpartiet De Grønne». Partiets første prinsipprogram ble ferdig sommeren 1988, og selve stiftelsen skjedde på Rondetunet Turistgård i oktober, av 38 personer med bakgrunn fra miljøbevegelsen, fredsbevegelsen, Framtiden i våre hender og kvinnebevegelsen. Første program ble vedtatt på første landsmøte i Bø i Telemark i februar 1989.
MDG stilte lister over hele landet i 1989, men oppnådde bare 0,5% av stemmene og ingen stortingsrepresentanter. Ved lokalvalgene i 1991 fikk partiet sine første folkevalgte, bl.a. i Trondheim og på Nesodden. Disse stedene har partiet beholdt sin representasjon siden. Etter en lengre periode med synkende medlemstall og lav oppslutning, fikk partiet etter valget i 2003 plass i den nye rødgrønne styringskoalisjonen i Trondheim. Etter å ha hatt en viss framgang i 2007, økte partiet for første gang til over én prosents oppslutning ved valget i 2011, og kom for første gang inn i Oslo og Bergen, flere nye kommunestyrer og Hordaland fylkesting.
Valgkampen i 2013 var MDGs nasjonale gjennombrudd. Partiet kom i 2013 med 2.8% oppslutning inn for første gang på stortinget, med Rasmus Hansson som første og eneste representant innvalgt på direktemandat fra Oslo. Gjennomslagene i denne perioden var begrenset og preget av kun å ha en representant på tinget, men man fikk i denne perioden gjennomslag for en klimalov som var med på å flytte debatten i det politiske Norge på klimafeltet, selv om loven som ble vedtatt var langt fra å være ambisiøs eller forpliktende og nok et eksempel på norske partiers manglende evne til å prioritere klimaet.
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 stilte partiet liste i over 200 kommuner og oppnådde på landsbasis 4,2 prosent av stemmene. Ved fylkestingsvalget var resultatet 5,0 prosent. Miljøpartiet De Grønne fikk innvalgt totalt 36 representanter i de 19 fylkestingene, og 231 representanter i 162 kommunestyrer. Dette kommunevalget representerte et taktskifte for oss i lokalpolitikken hvor vi fikk inn representanter over hele landet, og spesielt resultatet i Oslo og Trondheim ble lagt merke til når vi gikk inn i byrådssamarbeid i Oslo og flertallskoalisjon i Trondheim. Byrådets arbeid i Oslo med klimabudsjett og teknologiske nyvinninger som utslippsfrie anleggsplasser har siden blitt lagt merke til internasjonalt, og Oslo kommune har blitt en foregangsby internasjonalt og delt kunnskap med andre byer på tvers av landegrenser for å få på plass løsninger som øker takten i det grønne skiftet.
Stortingsvalget 2017 var det første året MDG hadde reelle forhåpninger om å bryte sperregrensen. Flere målinger viste oss over, men vi endte til slutt opp på 3,2%, en fremgang på 0,4% fra 2013. Vi endte opp med én representant på Stortinget i denne perioden også, representert ved Une Bastholm som ble valgt inn fra Oslo.
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 fikk MDG økt oppslutning og ble ansett som valgets vinnere. Partiet fikk 6,8 prosent ved kommunestyrevalget og 7,6 prosent ved fylkestingsvalget, hvor vi oppnådde over 182 000 stemmer. Spesielt i storbyene opplevde vi stor fremgang, og etter 4 år i Oslos byråd motbeviste vi et av politikkens eldste regler om at partier i posisjon taper oppslutning ved å oppnå 15,2 prosent som nærmest var en dobling fra 2015. I Trondheim økte vi til 10,3 prosent og i Bergen fikk vi 9,9 prosent av stemmene ved kommunestyrevalget. Etter valget videreførte vi byrådssamarbeidet i Oslo og flertallskoalisjonen i Trondheim. I tillegg gikk vi inn i byrådet i Bergen og flertallskoalisjon i Stavanger, i tillegg til å havne i posisjon i flere andre større og mindre kommuner rundt om i landet. MDG fikk også sin første ordfører, Ørjan Jensen, i Vardø. 2019 var året MDG virkelig fikk begynne å sette sitt fotavtrykk på Norge.
Ved stortingsvalget i 2021 oppnådde vi 3,94%, og var rundt 1700 stemmer fra å nå sperregrensen. Det er ingen hemmelighet at valget ikke gikk som vi hadde håpet på når vi ikke fikk en så stor gruppe grønne politikere inn på Stortinget som vi hadde jobbet for å få på plass. Samtidig ble valget i 2021 vårt beste stortingsvalg noensinne hvor over 117 000 nordmenn ga oss sin stemme og sin tillit, som gjorde at vi økte antall representanter til tre og fikk vårt største antall representanter på Stortinget noensinne.
I lokalvalget i 2023 fikk MDG 4,2 % av stemmene. Selv om resultatet var lavere enn i forrige lokalvalg, fikk MDG representasjon i flere kommuner der vi aldri hadde hatt folkevalgte. Over 200 MDG-politikere ble valgt inn i kommuner, fylker og byer, og mange steder er vi med i flertall som skal styre. Tusenvis av kandidater og frivillige drev en svært god valgkamp, som vi bygger videre på frem mot neste stortingsvalg.
Fremover skal vi også fortsette å jobbe for å gjøre det lett å velge miljøvennlig, både i hverdagen til mennesker og for bedrifter. Vi skal bidra til å løse klimakrisen verden står i, stanse forurensing og miljødeleggelser, og være en pådriver for en framtid med trygge jobber. Vi skal utjevne forskjeller, utrydde fattigdom og løfte de mest sårbare. Vi skal være en motstemme til de grå partiene og jobbe for å bremse presset og stresset i samfunnet ved å frigi mer tid til familie, venner og det som er viktig for hver enkelt av oss i livet. Vi skal bidra til at hele verdens befolkning skal kunne leve gode liv innenfor naturens tålegrenser. Men for å få det til, må politikken i Norge trekke i samme retning i tråd med FNs bærekraftsmål og Parisavtalen.
