Gjenopprette en digital maktbalanse

MDG vil: 

• Ikke tillate at nye datasentre får tildelt nettkapasitet inntil en rettferdig fordeling av inntekter, krav om bruk av overskuddsvarme og  gode nok hensyn til natur er på plass
• Innføre skatte- og avgiftsendringer som sikrer at fellesskapet får en større andel av de ekstraordinære økonomiske fordelene knyttet til etablering og drift av store datasentre i Norge, herunder differansiering og økning i elavgiften for datasentre.
• Innføre et konsesjonssystem for tilkobling av store forbrukere av kraft hvor vi prioriterer samfunnskritiske funksjoner, prosjekter som bidrar til elektrifisering og grønn omstilling, samt fleksibilitet og bedre utnyttelse av kraftsystemet.
• Forby Meta-briller og lignende kroppskameraer av typen som er koblet til nett og som kan prosessere innholdet til automatisk ansiktsgjenkjenning eller annen identifisering av personer uten deres samtykke. Unntak kan gis ved tungtveiende helsemessige årsaker.
• Redusere bruk av skjerm på barne- og ungdomsskolen til fordel for lek, praktisk-estetiske fag og rom til praktisk læring i alle fag
• Jobbe for å redusere barn og unges bruk av sosiale medier uten at dette skal gå på bekostning av personvernet
•  Innføre bindende aldersgrenser for sosiale medier, smarttelefoner og annen digital maskinvare og tjenester som er særlig vanedannende eller skadelige for barn, basert på personvernvennlige løsninger for aldersverifisering, og forberede Norge på å følge opp kommende europeisk regelverk på området.
• Innføre et moratorium mot bruk av generativ kunstig intelligens i grunnskolen inntil teknologien er dokumentert pedagogisk forsvarlig og konsekvensene for læring, konsentrasjon og selvstendig kunnskapsutvikling er tilstrekkelig utredet.
• Gi Datatilsynet ressurser og myndighet til å beslutte om nye produkter og/eller produktkategorier med kamera, mikrofon eller annet opptaksutstyr ivaretar personvernet etter norsk lov, etter modell fra Miljødirektoratets behandling av forurensingssøknader, og forby omsetning og bruk av produkter uten slik salgs- og brukstillatelse. Slik snus problemstillingen fra at myndighetene løper etter teknologien, til at ny teknologi som kan krenke personvernet må vurderes juridisk før det kan tas i bruk
• Straffeforfølge selskaper med tjenester som generer seksualiserte bilder av barn og seksualiserte eller andre straffbare bilder av personer uten samtykke
• Stimulerer offentlige virksomheter til å bytte ut monopolistisk programvare med europeiske eller åpne alternativer
• Jobbe for å opprette internasjonale åndsverksklassifiseringer som hensyntar ønsker om å ikke få verket sitt brukt til trening og omforming via kunstig intelligens. Stille krav til techselskaper og større medieplattformer om aktive opt-in-løsninger om brukerinnhold skal kunne brukes til å trene kunstig intelligens
•  At offentlige organisasjoner skal kunne benytte sikre skyplattformer som eies av det offentlige, og velge vekk leverandører med utilstrekkelige klimakrav i produksjonskjeden.
• Sikre at offentlige teknologivalg prioriterer demokratibyggende verdier der hvor det er mulig, og unngår bruk av selskaper som skader demokratier.
• At arbeidstakere skal ha større medvirkning på innføring av nye digitale verktøy på arbeidsplassen 
•  At åpen kildekode og åpne protokoller skal være foretrukket når det offentlige anskaffer relevant programvare
• En del av pengene som det offentlige sparer ved å bytte om til FOSS (free and opensource) løsninger skal gå til videreutvikling av slike typer programvarer

Bakgrunn

På sitt beste kan teknologien være en kraft for å gi mennesker mer frihet og velferd samtidig som vi bruker mindre av naturens ressurser. Men uten demokratisk styre vil de med mest makt optimalisere samfunnet til egen fordel. Idag har tekoligarker, spesielt i USA, fått veldig stor makt og lager teknologi på sine egne premisser som aktivt skader samfunnet på flere plan. Grønn ideologi er fundert på maktspredning og demokratisk kontroll og derfor vil vi regulere utvikling og bruk av teknologi, slik at den hjelper flest mulig og skaper minst mulig skade.

Mektige selskaper bygger store datasenter for kunstig intelligens som legger beslag på store naturarealer og kraft i et allerede presset kraftmarked. Hva får vi igjen for å gi dem tilgang til våre arealer og kraft? I beste fall blir vi en råvareeksportør. I verste fall overbelaster vi vårt eget kraftnett og må selv importere kraft fra mindre miljøvennlige kilder i utlandet.

Vi blir fortalt at kunstig intelligens vil revolusjonere arbeidsmarkedet. I hvor stor grad revolusjonen vil skape verdi gjenstår ennå å se, og det samme gjelder konsekvensen dersom det skjer. Arbeidere blir ikke tatt med i diskusjonen om denne revolusjonen vil hjelpe eller skade dem, og det er usikkert hvordan eliminering av store mengder menneskelig kunnskap og kompetanse vil slå ut over lang tid. Er vi sikre på at KI fortsetter å bli "smartere" når den kun har sin egne data å trene på? Og om det likevel skjer hvordan kan vi sikre kontroll over KI slik at den kommer oss alle til gode og ikke bare noen få (eller seg selv).

Teknologigigantene har tatt en aktiv rolle i å utvikle verdenssamfunnet i sitt bilde. De ignorerer menneskers rett til privatliv og opphavsrett, og med mindre vi hindrer dem, vil de fortsette å diktere hvordan vi kommuniserer og tenker. I sommer startet Meta å selge briller som filmer og prosesserer alt brillene ser, uten at det er mulig for de som filmes å få det med seg. Ingen lovgivere mener slik snikfilming bør være lovlig, og et teknologispesifikt forbud mot slike kameraer vil utelukkende ha positive konsekvenser.

Regjeringen vil at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. Når digitaliseringen i økende grad blir kontrollert av utenlandske teknologigiganter risikerer denne strategien at vi naivt gir fra oss økonomisk og politisk makt.

MDG tror en digital fremtid som ivaretar mennesker og natur er mulig, men da må vi ta alvorlig den maktubalansen som teknologigigantene har skapt på alvor.