Stopp svartmalingen, styrk inkluderingen!

MDG vil at: 

• Integreringspolitikken skal være kunnskapsbasert og bygge på dokumentert effekt, ikke på antakelser, symbolpolitikk eller retorikk som undergraver tillit og inkludering.

• Regjeringen og Stortinget skal sikre at mottak og integrering av flyktninger er fullt ut finansiert uten at kommunene skal trenge å bruke av sine frie midler. Samtidig fratas kommunene retten til å nekte å ta imot flyktninger.

• Det etableres en støtteordning for kommuner som får betydelig økte kostnader på grunn av tilflytting av flyktninger som ikke lenger mottar integreringsstønad (såkalt sekundærflytting).

• Det norske samfunnet står opp mot høyreekstremt tankegods som «remigrasjon» og «den store utskiftningen».

• Stat, fylker og kommuner tar et større ansvar for å styrke integreringen og bekjempe segregering og diskriminering.

• Språkopplæring for asylsøkere og innvandrere skal styrkes og være praktisk, kombinert med arbeid og utdanning, slik at kompetanse tas i bruk og integrering skjer raskere.

• Stat, fylker og kommuner prøver ut anonyme jobbsøknader.

• Det stilles krav til mangfoldskompetanse i arbeidslivet og tidlig og intensiv inkluderingssinnsats i etableringsfasen etter bosetting, med samordnet oppfølging av språk, arbeid og helse. Dette sikrer raskere deltakelse i arbeidsliv og samfunn.

• Kvinner med innvandrerbakgrunn skal tilbys målrettede tiltak som gjør det mulig å kombinere arbeid, utdanning og familieliv, og bryte strukturelle barrierer for deltakelse.

• Godkjenning av utdanning fra utlandet skal være rask, forutsigbar og legge til rette for at folk får brukt kompetansen sin i relevant arbeid, særlig innen helse, omsorg og pedagogikk.

• Tilgang til lavterskel psykisk helsehjelp for flyktninger skal styrkes.

• Regjeringen styrker behandlingen av asylsøknader for å få ned ventetiden.

• Regjeringen skal utrede en alternativ modell til dagens system med bosettingsanmodninger fra IMDI, for å sikre at de med innvilget asyl blir bosatt raskere. 

• MDG vil styrke innsatsen mot hatkriminalitet ved å prioritere straffeforfølgelse av rasistisk motivert vold, øke kompetansen i politiet og det forebyggende arbeidet.

• Flyktningers bevegelsesfrihet skal respekteres. Det innebærer at flyktninger som flytter til en annen kommune, skal ha tilgang på sosiale tjenester, uavhengig av om flyttingen er avtalt mellom kommunene.

• Styrke tidlig og intensiv inkluderingsinnsats i etableringsfasen etter bosetting, med samordnet oppfølging av språk, arbeid og helse som sikrer rask deltakelse i arbeidsliv og samfunn.

• Ruste frivillige organisasjoner til å ivareta rollen som brobyggere mellom offentlige tjenester og grupper det offentlige har begrenset kontakt med, særlig der organisasjonene har forankring i minoritetsmiljøer, gjennom organisasjonsutvikling, kompetanseheving og forutsigbar grunnfinansiering.

• MDG vil ha nasjonale, kunnskapsbaserte retningslinjer for opplæring av nyankomne elever, og sikre at skoler og PPT har kompetanse i andrespråkspedagogikk.

•  Øke overføringene til videregående skole knyttet til oppfølging av unge innvandrere med kort botid.

•  Offentlige arbeidsgivere skal gå foran og tilby flere betalte praksisplasser, trainee-ordninger og kvalifiseringsløp for personer med innvandrer- og flyktningbakgrunn, med mål om overgang til ordinært arbeid.

• Flyktningers rett til å bevare familiens enhet og leve sammen med begge foreldre skal ikke krenkes, og grenser bør ikke begrense mulighet til å finne kjærligheten.

• Det settes i gang et pilotprosjekt med sosial resept i kommuner som ønsker det, der en frivilligkoordinator kontakter alle nytilflyttede og inviterer dem til relevante aktiviteter og møteplasser i lokalsamfunnet.

• Oppfølgingen og avkortingsreglene hos NAV skal gjennomgås, for å sikre bedre tilpasset veiledning og relevante praksisplasser for flyktninger og innvandrere. Offentlig sektor må ta sin del av ansvaret for å tilby praksis.

• Regjeringen prøver ut et hurtigspor for rekvalifisering av helsepersonell fra utlandet, med tett oppfølging og mulighet for opptrening og språklæring på arbeidsplassen.

• Erstatte kortsiktige praksis- og lønnstilskuddsordninger med mer forpliktende integreringsinsentiver, der arbeidsgivere som ansetter flyktninger og innvandrere får midlertidig redusert arbeidsgiveravgift mot krav om fast arbeid, språkopplæring og oppfølging. Ordningen skal trappes gradvis ned over tid, slik at det lønner seg å beholde folk i jobb, ikke å bytte dem ut når tilskuddet tar slutt.

• Styrke håndheving av diskrimineringslovgivningen i arbeidslivet, inkludert økt tilsyn og bruk av sanksjoner der kvalifiserte kandidater systematisk velges bort.