Reform av havbruksnæringen

Vedtatt av Miljøpartiet De Grønnes landsstyre 18.06.2023

Følgende prinsipp legges til grunn:

1 Bærekraftig drift må premieres

Miljøpartiet De Grønne vil:

• akselerere omstillingen av eksisterende oppdrettsanlegg gjennom kombinerte avgifter og gunstige ordninger for reelt bærekraftige løsninger for oppdrett med god dyrevelferd. Idealet skal være utslippsfrie anlegg, hvor null lus, null fisk, null slam og null klimagassutslipp havner på avveie
• innføre en ny modell for grunnrentebeskatning av havbruksnæringen, for å drive utviklingen i retning av mer bærekraftige løsninger. Man kan enten differensiere skattenivået basert på oppnåelsen av miljøkrav, eller kombinere en lav grunnrentebeskatning på alle anlegg med en miljødifferensiert produksjonsavgift. Dette vil være en teknologinøytral måte å drive utviklingen i retning av mer bærekraftige løsninger 
• I det nye skatteopplegget med grunnrenteskatt for lakseoppdrett, endre produksjonsavgiften til en miljøskatt som trappes ned ettersom anlegg når fastsatte, lave mål for akseptabel dødelighet inklusive rensefisk og eventuelle andre miljømål i anlegget.
• At en andel av grunnrenteskatten overføres vertskommunen som erstatning for midlene som gikk til kommunen fra produksjonsavgiften.
• Prioritere redusert dødelighet sammen med endring fra MTB til MTU, som vil påvirke både velferd og lusebelastning på både tam og vill laks positivt.
• foreslå at lokaliteter som oppfyller de nye miljøkravene vil kunne konvertere konsesjonene sine til tidsbegrensede tillatelser som åpner for økt produksjon. Størrelsen på eventuelle kapasitetsøkninger må utredes nærmere

2 Dagens ordning med trafikklyssystemet må justeres og utvides

Miljøpartiet De Grønne vil:

• inkludere påvirkningen på sjøørret og sjørøye som tilleggsindikatorer til trafikklyssystemet, og jobbe for en rask implementering av en slik utvidelse
• at grenseverdiene som brukes for å fastsette fargeleggingen av produksjonsområder gjennom trafikklyssystemet justeres slik at de harmonerer med kvalitetsnormen for villaks, som nå regnes som en rødlistet art
• avskaffe dagens ordning med unntaksvekst i gule og røde områder jfr. Produksjonsområdeforskriftens §12 i løpet av 2024

• at alle fremtidige konsesjoner som tildeles gjennom trafikklyssystemet skal være tidsbegrenset

3 Kravene til drift av eksisterende oppdrettsanlegg må skjerpes

Miljøpartiet De Grønne vil:

• innføre en generell heving av satsene for bøtelegging ved rømming, for å gi et insentiv til strengere tilsyn under avlusing og transport av oppdrettsfisk, som i dag står for 95% av alle tilfeller av rømt fisk
• innføre en ny enhet og omregningsformel for konsesjoner, som endres fra dagens maksimalt tillatt biomasse (MTB) til maksimalt tillatt utsett (MTU) av individer (eventuelt i en kombinasjon), som et insentiv til å behandle utsatt fisk best mulig og få ned dødeligheten fra anleggene 
• at norske myndigheter ligger i forkant når det gjelder konsekvensene av EUs taksonomi for norsk oppdrettsnæring, og utformer miljøkrav i tråd med taksonomien
• Forbedre dyrevelferden og minimere bruk av lusebehandling blant annet gjennom redusert tetthet i merdene, ny teknologi og utvidede krav til rapportering av sykdommer 

4 Bedre ressursutnyttelse i alle ledd 

Miljøpartiet De Grønne vil:

• føre en restriktiv politikk når det gjelder landbaserte oppdrettsanlegg. Kun etableringer i allerede utbygde næringsarealer tillates
• øke sirkulariteten i havbruksnæringen gjennom økt grad av lokalprodusert fôr basert på marine råstoffer
• være en pådriver for etablering av en ny verdikjede for oppsamlet slam fra oppdrettsanlegg, til produksjon av biogass og gjødsel med resirkulert fosfor 
• arbeide for at mer av norsk oppdrettsfisk foredles i Norge

5 Vi har ikke råd til å risikere kysttorsken vår

Miljøpartiet De Grønne vil:

• si nei til all videre utvikling av torskeoppdrett, inntil det kan garanteres for integriteten til bestandene av kysttorsk og at oppdrettet kan foregå på en dyreetisk forsvarlig måte