Politikk | Aktuelt | Derfor bør Norge bli med på EUs energipolitikk

Derfor bør Norge bli med på EUs energipolitikk

29.01.2025
Skal vi satse på ren energi og internasjonalt samarbeid, eller stå utenfor og være en sinke på både natur og klima?

Saken Senterpartiet trakk seg fra regjering på handler for MDG om én ting: Skal vi satse på ren energi og internasjonalt samarbeid, eller stå utenfor og være en sinke på både natur og klima?

Debatten om Ren energi-pakken fra EU er full av feil og misforståelser.

Derfor er MDG for at Norge skal ta inn energipolitikken til EU:

  • Klimaendringene er en akutt trussel mot naturen og samfunnet vårt. Vi må kutte utslippene raskt, og EU er verdens viktigste drivkraft for en grønnere framtid. Da må Norge selvfølgelig være med på laget.

  • Ren energi-pakken inneholder kort fortalt krav og regler som får fart på politikken vi trenger: Flere solceller på takene våre og bedre isolerte hus. Lavere strømforbruk og lavere strømregninger. Norge kunne selvfølgelig gjort alt dette uten EUs krav, men alle har sett hvor lite vekslende regjeringer har gjort på disse områdene. EU gir oss det “sparket i ræva” vi trenger.

  • Fortsatt – og mer – utveksling av kraft gjør Europa og oss tryggere (vi kan kjøpe strøm om vi ikke klarer lage nok selv) og vi kan redde mer natur. Skulle vi isolert oss mer, ville vi måttet bygge ut mer vindkraft på land for å kunne lage nok strøm i en knipe.

  • Pakken er bra for norsk næringsliv: Spillereglene lar norske bedrifter konkurrere i Europa med de samme støtte- og låneordningene.

Er det noe negativt med pakken? Ja, politikken burde gått enda lenger, med enda mer ambisiøse mål og krav. Kravet om raskere behandlingstid for fornybarutbygginger kan ramme naturen hvis det ikke følges opp med en sterk naturpolitikk og mer kapasitet til saksbehandling i stat og kommune. Så det må vi sørge for.

Er MDG for alle direktivene og forordningene? Ja, vi er for både de som er på bordet nå og de som skal behandles senere, også de som stiller strengere krav til f.eks. isolering av bygg. Dette er energisparende tiltak som er lønnsomme på sikt – både for natur, klima og lommebok. Men vi må ha ordninger som skjermer folk for plutselige og store kostander, 

Mister Norge selvråderett av å innføre Ren energi-pakken? Vi blir ikke mindre selvstendige av å samarbeide med EU om energi- og klimapolitikk, selv om EU-motstanderne påstår det. Ren energi-pakken vil være bra for Norge, naturen, klimaet, norske forbrukere og norske bedrifter. 

Hva er Ren energi-pakken?

  • Ren energi-pakken, også kalt Fjerde energimarkedspakke, består av fire direktiver og fire forordninger om energi og klima som ble vedtatt i EU i løpet av vinteren 2018-2019. 

  • Hovedmålet med pakken er å tilrettelegge for overgangen fra fossil til fornybar energi, slik at medlemslandene kan nå EUs klimamål og oppfylle forpliktelsene i Paris-avtalen. 

  • Et annet viktig mål er å sikre at Europas innbyggere får tilgang på grønn energi til en akseptabel pris, og forsyningssikkerhet ved at avhengigheten av importert fossil energi reduseres. For å oppnå dette ser EU energi- og klimapolitikk i sammenheng.

Hvilke elementer i Ren energi-pakken skaper debatt nå? 

  • I debatten per januar 2025 er det 2018-versjonene av fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet som skaper debatt og regjeringskrise.

  • Hovedårsaken til konflikten var at Arbeiderpartiet ønsket å legge direktivene fram for Stortinget og implementere dem i norsk lov nå, mens Senterpartiet sa nei. 

  • Verken Ap eller Sp er sterkt uenige i innholdet i direktivene, men de er uenige om konsekvensen av å innføre dem.

  • Arbeiderpartiet argumenterer langs to spor. Det ene er at de mener det er viktig å innføre direktivene for å ta igjen noe av etterslepet på implementering av EU-direktiver og forordninger, som vi er forpliktet til gjennom EØS-avtalen. Det andre er at de mener direktivene er i tråd med, og bygger opp under, vedtatt norsk energi- og klimapolitikk. 

  • Senterpartiets hovedargument for å si nei er ikke direktivene i seg selv, men at de mener Ren energi-pakken må ses på og behandles samlet, og at de ser på innføring av de tre direktivene som starten på innføringen av hele Ren energi-pakken. Sp er redde for at hvis de går med på å implementere de tre direktivene nå, vil Arbeiderpartiet sikre flertall for å innføre resten av pakken med andre partier på et senere tidspunkt.

Hva består Ren energi-pakken av? 

Ren energi-pakken består av fire EU-direktiver og fire EU-forordninger. En forordning (på engelsk: regulation) betyr kort fortalt at lovteksten i hovedsak må inntas direkte (ordrett) i norsk rett, mens et direktiv (på engelsk: directive) gir gjerne minimumsregler, som betyr at det kan gjøres nasjonale tilpasninger i hvordan regelverket gjennomføres i hvert enkelt land.

Flere av direktivene og forordningene fins i eldre og nyere versjoner. De tre direktivene som er til vurdering i regjeringen nå, er ikke den nyeste versjonen av direktivene, men versjoner som ble vedtatt og implementert i EU i 2018-2019. 

1. Styringsforordningen
  • Fastsetter metoder for hvordan medlemslandene kan planlegge å nå egne klimamål gjennom utarbeidelse av integrerte energi- og klimaplaner. 

  • Styringsforordningen pålegger alle land å utforme såkalte National Energy and Climate Plans (NECP) skal utformes av medlemslandene og beskrive hvordan hvert land planlegger å nå sine respektive klimamål innen 2030 og frem mot 2050.

2. Fornybardirektivet, 2018-versjonen (til vurdering i regjeringen nå)
  • Fornybardirektivet setter et bindende EU-mål om en fornybarandel på minst 32 prosent i 2030, i tillegg til et eget mål om 14 prosent fornybarandel i transportsektoren. Norge har en vesentlig høyere fornybarandel enn dette, så målet i seg selv er lite relevant for Norge. 

  • Direktivet krever at det skal opprettes en database for registrering av fast og flytende biobrensel og resirkulert drivstoff. Målet er å forbedre sporbarheten til biobrensel gitt klima-kriterier og for bærekraftig bruk, unngå dobbelttelling og unngå svindel (det siste er et velkjent problem, også i Norge). Databasen var operativ fra og med januar 2024.

  • Direktivet fastsetter prinsipper for støtteordninger for fornybar kraftproduksjon. Ordningene skal ikke forstyrre markedet unødig, være markedsbaserte og holde kostnadene lave for forbrukere og skattebetalere. Informasjon skal være tilgjengelig for alle, inkludert husholdninger og borettslag som vil produsere egen strøm.

  • Direktivet gjør det enklere å produsere sin egen energi, for eksempel fra solceller på tak i privathusholdninger og borettslag. Forbrukere skal kunne selge overskuddsstrøm uten unødvendig byråkrati og avgifter. 

  • Direktivet inneholder noen krav om enklere og raskere konsesjonsprosesser for fornybar energi. Landene skal ha ett kontaktpunkt («one-stop-shop») som koordinerer søknader, slik at utbyggere bare trenger å forholde seg til én instans.

  • Direktivet inneholder nye krav om forenkling og effektivisering av konsesjonsprosesser for fornybar energiproduksjon. Dette skal oppnås ved at landene etablerer eller tilordner et kontaktpunkt som skal koordinere konsesjonsprosessene for søknader om utbygging av kraftanlegg og nett, såkalte "one-stop-shops", slik at søkeren bare trenger å forholde seg til ett informasjonspunkt.

  • Direktivet fastsetter at infrastruktur for produksjon av elektrisitet fra fornybare kilder skal hensynta regelverk knyttet til involvering av berørte, særlig lokalbefolkning.

  • Det fastsettes krav om at konsesjonsprosesser skal ta maks 2-3 år, og små anlegg (under 150 kW) skal behandles på 1-2 år. Oppgraderinger som ikke anses å ha negative miljø- eller samfunnseffekter tillates med enkel notifikasjon.

  • Direktivet endrer bestemmelsen om opprinnelsesgarantier og utvider virke- og anvendelsesområdet til å omfatte all fornybar energi, deriblant fornybar gass som hydrogen, varme og kjøling.

2b. Fornybardirektivet, 2023-versjonen (IKKE til vurdering i regjeringen nå)
  • Øker fornybarandelsmålet til 40 %. Senere, gjennom REPowerEU, har dette målet blitt ytterligere økt til minst 42,5 % innen 2030, med sikte på å nå 45 %. 

  • Endringene kom som en konsekvens av Russlands invasjon av Ukraina og EUs mål om å gjøre seg mindre avhengig av russisk gass og mer selvforsynt av fornybar energi. 

  • For transportsektoren økes fornybarandelsmålet til 29 %. 

  • For ytterligere å fremme fornybar energi er det satt krav om at 50% av hydrogenbruken skal komme fra nye fornybare kilder, og at det fra 2027 skal være solcellepanel på alle offentlige bygg, og næringsbygg under renovering. 

  • Fra 2030 skal alle nye bygg være nullutslippsbygg.  

  • Direktivet beskriver såkalte "Renewables acceleration areas", eller fornybare akselerasjonsområder. Dette er spesifikke områder på land, langs kysten og til havs eller i innlandsvann, som medlemslandene kan vurdere som spesielt egnet for utbygging av fornybar energi. Man skal prioritere kunstige og allerede bebyggede overflater, slik som tak og husfasader, transportinfrastruktur, parkeringsplasser, avfallsanlegg og industriområder. Dette er i tråd med MDGs politikk, som sier at vi vil prioritere utbygging av fornybar energi i allerede nedbyggede områder. 

  • Medlemslandene bestemmer selv størrelse på disse områdene og hvilken type fornybar teknologi som skal bygges, og skal identifisere land- eller vannområder hvor utrulling av en viss type eller flere typer fornybar energi ikke kan forventes å ha en betydelig miljømessig konsekvens. 

  • For aksellerasjonsområdene gjelder følgende kriterier: 

    • Konsesjonsprosessen skal ikke vare lenger enn 12 måneder for prosjekter på land og 24 måneder for offshore-prosjekter. I enkelte tilfeller kan begge fristene utvides med seks måneder. 

    • Prosessen skal være maks seks måneder for små prosjekter (kapasitet under 150kW) på land eller 12 måneder offshore. I enkelte tilfeller kan den første fristen utvides med opptil tre måneder og den andre fristen med opptil seks måneder.

  • For vanlige områder, som ikke er definert som akselerasjonsområder, skal medlemslandene sørge for at vurderingsprosessen:

    • gjennomføres innen to år på land og offshore-prosjekter innen tre år. I enkelte tilfeller kan fristen forlenges med opptil seks måneder.

    • ferdigstilles innen 12 måneder for små prosjekter (elektrisitetskapasitet under 150kW) og 24 måneder for offshore-prosjekter. I visse tilfeller kan begge fristene utvides med opptil tre måneder. 

3. Energieffektiviseringsdirektivet
  • Formålet med direktivet er å legge opp til mer effektiv bruk av energi for å bidra til lavere energipriser for forbrukerne, økt forsyningssikkerhet og reduserte klimagassutslipp. Regjeringen jobber med å vurdere om EUs energieffektiviseringsdirektiver fra 2012 og 2018 skal tas inn i EØS-avtalenog dermed i norsk rett. 
  • Setter et mål på minst 32,5 % energieffektivitetsøkning innen 2030 sammenlignet med 2007. 

4. Bygningsenergidirektivet (2018-versjonen) - til behandling nå
  • 2018-direktivet, som ligger til behandling hos regjeringen nå, setter spesifikke bestemmelser for bedre og mer energieffektive bygninger hvor målet er nullutslipp fra bygningsmassen innen 2050. Direktivet innebærer at medlemslandene skal utarbeide hver sin langsiktige strategi for rehabilitering av bygg med mål om å gjøre bygningsmassen energieffektiv og karbonfri innen 2050. 

  • I tillegg inneholder direktivet krav om at at yrkesbygg skal ha ladepunkter for elbiler, og krav om automatiske styringssystemer for yrkesbygg med høyt varme- eller kjølebehov der dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart.

4b. Bygningsenergidirektivet (2024-versjonen) - ikke til behandling nå
  • Den reviderte versjonen av bygningsenergidirektivet, som ikke ligger til behandling hos regjeringen nå og som dermed er langt unna å bli implementert i norsk lov, slår fast at hvert land skal planlegge for hvordan de kan redusere den gjennomsnittlige primærenergibruken i boligbygg med 16 % innen 2030 og 20-22 % innen 2035. 
  • Medlemsstatene står fritt til å velge hva slags type bygninger som skal omfattes og hvilke tiltak som skal iverksettes, men tiltakene vil måtte sørge for at reduksjonen i gjennomsnittlig primærenergibruk oppnås gjennom renovering av de dårligst presterende bygningene.

  • Norge har allerede vedtatt et mål om å spare 10 TWh i bygg innen 2030. Det innebærer ca 12,5 prosent reduksjon i energiforbruk i bygg. EUs mål om 16 prosent redusert energibruk innebærer ca 13 TWh redusert energiforbruk, som er i tråd med MDGs politikk. 

5. ACER-forordningen
  • Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER) er et EU-byrå opprettet for å styrke samarbeidet mellom nasjonale energiregulatorer og bidra til utviklingen av det indre markedet for energi i Europa. 
  • Byrået er et rådgivende forvaltningsorgan for utvikling av felles regelverk, som også skal løse eventuelle uenigheter ved grensekryssende energisamarbeid. 

  • Norge ble med i ACER gjennom EUs 3. energimarkedspakke i 2019. Høyesterett karakteriserte denne myndighetsoverføringen som «lite inngripende» i 2023, i forbindelse med et søksmål fra Nei til EU. Det innebærer at ACER-tilknytningen ikke anses som grunnlovsstridig, og at det ikke trengs ¾ flertall på Stortinget for å innføre forordningen, som er kravet ved suverenitetsavståelse. 

  • Med Ren energi-pakken utvides makten til Acer på flere områder. Sammenlignet med tredje energimarkedspakke har Acer fått et nytt mandat som «tvisteløser”. Om nasjonale reguleringsmyndigheter ikke klarer å bli enige, blir det opp til ACER å ta fatte vedtak.

  • I tillegg får ACER  oppgave å godkjenne forslag fra systemoperatørene i Europa (tilsvarende Statnett) om de har tilstrekkelig produksjonskapasitet, identifisering av regionale krisescenarier, samt vurdering av kortsiktig og sesongbasert ressurstilstrekkelighet.

  • For at dette skal være gjeldende i Norge vil det kreve et vedtak i av den norske Reguleringsmyndigheten for energi (RME) uavhengig om det er de nasjonale reguleringsmyndighetene i felleskap eller ACER som utformer kjørereglene.

  • ACER-forordningen er ikke blant direktivene i Ren energi-pakken som vurderes av regjeringen per januar 2025. 

6. Elmarkedsdirektivet
  • Elmarkedsdirektivet regulerer produksjon, overføring, lagring og forsyning av strøm for å sikre rimelige priser, forsyningssikkerhet og grønn energi gjennom et integrert marked.
  • Har som formål å gi forbrukerne mer makt, blant annet gjennom støtte til lokale energisamfunn og enklere grensekryssende kraftflyt.

  • Innebærer at medlemslandene skal sikre at nasjonale regler ikke hindrer krafthandel mellom land, at kraftprisene gjenspeiler faktisk etterspørsel og forsyning.

7. Elmarkedsforordningen
  • Energimarkedsforordningen fra 2019 etablerer felles regler for samarbeid og integrering mellom medlemslandene for å skape et mer effektivt og konkurransedyktig marked. Forordningen beskreiver et sett med definisjoner for felles forståelse av elektrisitetsmarkedet på tvers av medlemsland. 

  • Formålet er å sikre bedre ressursutnyttelse og styrkede forbrukerrettigheter i kraftmarkedet.

  • Forordningen regulerer både flaskehalsinntekter fra utenlandsforbindelser og forbindelser mellom prisområdene i ett land.

  • Forordningen fastsetter at minst 70 prosent av kapasiteten på utenlandskabler skal stilles til rådighet for handel. 

8. Risikoberedskapsforordningen
  • Risikoberedskapsforordningen fra 2019 beskriver hvordan medlemslandene skal være forberedt på kriser i elektrisitetssektoren. Målet er å styrke samarbeidet mellom landene for å forebygge og håndtere strømkriser.

  • Landene skal sammen utvikle metoder for å identifisere mulige energikriser. Dette skal gjøres av European Network of Transmission System Operators for Electricity (ENTSO-E), som inkluderer Statnett og andre europeiske selskaper. Forslaget må godkjennes av ACER.

  • Basert på disse krisescenarioene skal myndighetene lage beredskapsplaner for både nasjonale og grensekryssende kriser. Landene skal varsle hverandre om mulige kriser og samarbeide for å løse dem.

Spørsmål og svar

Vil Ren energi-pakken føre til at vi ødelegger mer natur?

Nei, tvert imot. Hvis det norske energisystemet var isolert fra andre land - altså hvis vi ikke hadde hatt noen utenlandskabler - måtte vi i mye større grad tatt høyde for ekstremår – såkalte tørrår  – og dimensjonert kraftsystemet etter det. Det hadde betydd flere elver i rør og flere vindturbiner på fjelltoppene.

Når energisystemet vårt er koblet på andre land, kan vi i stedet dimensjonere energisystemet etter gjennomsnittlig kraftforbruk – og importere kraft i tørrår.

Betyr fornybardirektivet raskere utbygging av vindkraft på land?

Nei, ikke nødvendigvis. Fornybardirektivet inneholder et krav om at konsesjonsprosesser skal ta maks 2 år (3 år i noen tilfeller), men stiller ingen krav om at det skal tillates flere utbygginger. Det stiller heller ingen krav om hva slags energi som skal bygges ut eller hvor den skal bygges.

MDGs politikk for fornybar energi er å prioritere utbygging i industriområder, på tak og fasader og andre steder som ikke innebærer naturinngrep. Vi er imot utbygging av vindkraft i urørt natur.

Raskere konsesjonsbehandling kan slå uheldig ut hvis saksbehandlingskapasiteten i NVE og kommunene er for lav. MDG mener derfor det er viktig å styrke kommuneadministrasjonen, blant annet ved å ansette plan- og miljørådgivere i alle kommuner, og å styrke NVE. I tillegg mener vi det er viktig å styrke naturkartleggingen i Norge, både til lands og til havs. Vi setter av midler til alt dette i vårt alternative statsbudsjett.

Fornybardirektivet har ingen bestemmelser om eventuelle sanksjoner hvis saksbehandlingstiden overstiger to år. Det er opp til hvert land hvordan dette skal gjennomføres.

Fører Ren energi-pakken til høyere strømpriser i Norge?

Det kan slå begge veier. Strømprisen styres først og fremst av tilbud og etterspørsel. Ren energi-pakken inneholder krav om mer bruk av fornybar energi, energieffektivitet og modernisering av kraftmarkedet. Energieffektivisering vil bidra til redusert etterspørsel etter strøm, som vil presse prisen ned. Mer fornybar energiproduksjon vil øke tilbudet, og potensielt redusere prisen - men i et fornybart energisystem vil prisene variere mye med vær og vind.

Tettere tilknytning til det europeiske energisystemet vil gjøre at norske strømpriser vil svinge mer i takt med de europeiske. MDG mener dette problemet må løses med gode strømstøtteordninger, og ikke ved å frakoble oss fra europeisk energipolitikk.

Kan EU/ACER tvinge oss til å bygge flere utenlandskabler?

Nei. Norge bestemmer selv hvilke utenlandskabler vi vil bygge - eller skrote. Det gjelder også om vi innfører hele Ren energi-pakken, herunder den nyeste versjonen av direktivene og forordningene.

MDG er positive til kraftutveksling med andre land. I et stadig mer fornybart energisystem, med varierende sol-, vann- og vindforhold, er det helt avgjørende med god kraftutveksling. Derfor er vi positive til utenlandskabler, herunder til å erstatte de to Danmark-kablene som nærmer seg slutten av sin levetid.

Avgir Norge selvråderett ved å innføre Ren energi-pakken?

Nei. Den eneste rettsakten under Ren energi-pakken der suverenitetsavståelse har vært et tema, har vært ACER-forordningen. Den er ikke til vurdering hos regjeringen nå.

Kan fornybardirektivet svekke det lokale selvstyret?

Nei. Kritikerne argumenterer med at kravet om raskere konsesjonsbehandling, samt kravet om ett kontaktpunkt for utbyggere av fornybar energi (i dag er det to: NVE og kommunene) kan svekke kommunenes vetorett i vindkraftsaker. Men KS, som organiserer norske kommuner, har avvist problemet. Deres konklusjon er at fornybardirektivet, med god nasjonal gjennomføring, ikke medføre noen vesentlige innskrenkninger av kommunalt selvstyre.

Fornybardirektivet inneholder ikke bestemmelser som pålegger verken land eller kommuner å investere i, bygge eller drifte anlegg for fornybar kraftproduksjon. Kommunenes planprosesser er ikke en del av fristene for saksbehandling av tillatelser til å bygge og operere kraftverk.

Nyttige kilder for utdypende informasjon

Les også