MDG vil bygge levende nabolag for alle
Vi vil bruke Husbanken langt mer offensivt for å sikre rimelige boliger, få fart på byggenæringen og skape levende, grønne nabolag der folk kan bo nær jobb, tjenester, natur og kollektivtransport.
I vårt alternative statsbudsjett øker vi Husbankens utlånsramme med 16 milliarder kroner, fra 34 til 50 milliarder. Vi styrker bostøtten og satser betydelig mer på tilskudd til leieboliger og boligtiltak. Samtidig vil vi styre mer av pengene mot kommunale og ikke-kommersielle boliger, transformasjon, energieffektivisering og gjenbruk.
Det er politisk falitt å vente på markedet
Boligbyggingen har stoppet kraftig opp samtidig som byggenæringen har ledig kapasitet. Når privat finansiering og høye renter bremser byggingen, mener vi staten må bruke Husbanken aktivt.
– Når boligbyggingen stopper opp og fagfolk permitteres, er ikke svaret å fjerne klima- og miljøkrav eller dele ut nye skattelettelser til private utbyggere. Bolig er for viktig til å være helt avhengig av kredittmarkedet. Vi vil bruke Husbanken og offentlig finansiering til å få gode prosjekter i gang, sier Oda Indgaard, MDGs boligpolitiske talsperson.
MDG vil samtidig sette tak på rentefradraget for gjeld over 40 G.
– I dag bruker staten store beløp på å subsidiere privat gjeld og oppblåste boligpriser i pressområder. Vi vil flytte mer av den boligpolitiske innsatsen over på virkemidler som faktisk øker tilgangen på gode boliger: Husbanklån, bostøtte som virkelig hjelper, kommunale boliger, studentboliger, og på sikt en langt større ikke-kommersiell boligsektor.
Regjeringen har ventet i over to år
Stortinget vedtok allerede i 2024 at regjeringen skulle gjeninnføre tilskudd til leieboliger for vanskeligstilte. Likevel venter kommunene fortsatt.
– Samtidig som bostedsløsheten øker, har regjeringen latt kommunene vente på virkemidlene. Ingen barn skal vokse opp med midlertidige botilbud som normalen. Vi trenger flere kommunale og rimelige utleieboliger, og staten må igjen ta ansvar for at de faktisk blir skaffet, sier Margit Bye, MDGs førstekandidat i Oslo.
Boligprisene har samtidig skapt store forskjeller mellom dem som eier og dem som står utenfor boligmarkedet.
– Mange boligeiere har fått store formuesgevinster, mens andre bruker stadig mer av inntekten på husleie eller blir stående helt utenfor. En trygg bolig må være et velferdsgode, ikke et privilegium for dem som har foreldrebank, sier Margit Bye.
Pengene må styres politisk
Mer penger er ikke nok. Husbankens virkemidler må brukes mer aktivt til kommunale boliger, allmennboliger og andre ikke-kommersielle modeller. Vi vil også gjøre det mulig for kommunene å kreve at en andel boliger i nye prosjekter avsettes til ikke-kommersielle formål.
– Hvis staten bruker penger på boligpolitikk, skal vi også stille krav til hva vi får igjen. Offentlig finansiering kan brukes langt mer strategisk til å bygge de boligene og nabolagene samfunnet faktisk trenger, sier Oda Indgaard.
Også EU setter igang kraftige tiltak. Nye statsstøtteregler gir handlingsrom for offentlig støtte til både sosiale og rimelige boliger for en bredere del av befolkningen.
– EU oppfordrer tydelig til mer av den aktive boligpolitikken Norge trenger. Vi må bruke handlingsrommet til å bygge opp en sterk ikke-kommersiell boligsektor også her, sier Oda Indgaard.
Les mer: EUs plan for rimelige boliger
På besøk: Margit Bye banker hver uke på dører i Oslo for å høre hva vanlige folk er opptatt av.
Et godt leiemarked får arbeidsmarkedet til å fungere
Et godt leiemarked er både fordelings- og arbeidsmarkedspolitikk. Løsningen er ikke å gjøre privat utleie stadig mer lønnsomt gjennom skattelettelser eller svakere regulering.
– Vi trenger private utleiere, men rimelige boliger kan ikke være avhengig av at vi stadig øker profitten i privat utleie. Vi trenger også kommunale, ideelle og ikke-kommersielle aktører som tilbyr gode boliger med langsiktige perspektiver, sier Margit Bye.
– Et fungerende leiemarked gjør det lettere å flytte etter utdanning og arbeid uten først å måtte ta opp flere millioner i gjeld. Norge trenger arbeidskraft til velferdstjenester og grønn omstilling. Da må folk ha råd til å bo der kompetansen trengs, sier Oda Indgaard.
Bygg om før vi bygger ned
Boligkrisen kan heller ikke løses ved å stadig bygge ned nye naturarealer. Vi vil prioritere transformasjon av allerede utbygde og grå arealer, rehabilitering av eksisterende bygg og ombruk av byggematerialer.
– Det grønne alternativet er å bruke det vi allerede har bedre. Et tomt kontorbygg som blir til boliger eller et grått areal som blir et levende nabolag kan løse boligbehov uten at regningen sendes videre til naturen. Vi må bygge om før vi bygger ned, sier Oda Indgaard.
Høster innspill: Marius Dalin på husbesøk for å høre hva folk ønsker at han skal bruke tiden som politiker på.
Boligpolitikk for levende nabolag
For MDG er målet levende nabolag med en blanding av mennesker og boligformer. Kommunale boliger, studentboliger, allmennboliger, selveierboliger og private og ideelle leieboliger bør finnes side om side.
Det handler også om helse og beredskap. Egnede boliger kan gjøre det mulig for eldre å bo hjemme lenger og gi mennesker med psykiske helse- og rusutfordringer et trygt hjem med riktig oppfølging.
– Bolig, helse og omsorg må planlegges sammen. Vi må kontre ensomhet med nabolag med gode møteplasser, tjenester og natur i nærheten, der folk kjenner og hjelper hverandre. Vi trenger mer samberging, ikke bare selvberging som beredskapsprinsipp, sier helsepolitisk talsperson Marius Langballe Dalin.
Boligpolitikken må samtidig sees sammen med arbeidsplasser, kollektivtransport og offentlige tjenester.
– Vi må slutte å planlegge bolig, transport og arbeidsplasser som tre forskjellige politikkområder. Når vi investerer i tog og kollektivknutepunkter, må vi samtidig utvikle boliger, arbeidsplasser og tjenester rundt dem. Det gir levende lokalsamfunn og mindre transportbehov, sier Oda Indgaard.
– Vi skal ikke bare telle nye boliger. Vi skal skape gode hjem og levende nabolag som fungerer for mennesker, klima og natur.
Her er noen av MDGs satsinger på bolig i sitt alternative statsbudsjett:
- Økt utlånsramme i Husbanken 16 milliarder
- Gjeninnfører tilskudd til leieboliger 1 milliard
- Økt bostøtte 500 millioner
- Tilskudd til boligtiltak for vanskeligstilte og 3. boligsektor 200 millioner
MDGs tekstforslag (verbal) i budsjettforhandlingene
-
Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem for Stortinget en modell for en statlig utlånsordning og tilskuddsordning under Husbanken med ramme, gunstige rentebetingelser og prioriteringskriterier for finansiering av ikke-kommersielle allmennboliger og borettslag innen oktober 2027.
-
Stortinget ber regjeringen gjeninnføre en tilskuddsordning for utleieboliger, i tråd med Stortingets vedtak nr. 797 (2023-2024), eller etablere en annen nasjonal tilskuddsordning som stimulerer tilbudssiden i den kommunale utleiesektoren innen fremleggelsen av RNB 27
-
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2027 etablere en egen låneordning i Husbanken som stimulerer til transformasjon av tomme og underutnyttede bygg til boliger, for å øke boligtilbudet, redusere arealpresset og bidra til en variert boligsammensetning med flere rimelige boliger som legger til rette for mangfoldige nabolag.
-
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2027 endre innretningen på tilskudd til boligtiltak under Husbanken slik at ordningen også omfatter tilskudd til transformasjon av tomme og underutnyttede bygg til boliger, med mål om å øke boligtilbudet, styrke den sosiale bærekraften og bidra til en variert boligsammensetning i lokalsamfunn og byområder.
-
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2027 endre innretningen på tilskudd til boligtiltak slik at statlige tilskudd til boligsosiale tiltak ikke begrenses til innovasjons- og kunnskapstiltak, men også kan benyttes til drift av ideelle aktørers lavterskeltilbud for å forebygge og motvirke bostedsløshet.
-
I lov av 24. juni 2011 nr. 21 om dokumentavgift blir det gjort følgende endringer: Ny §3 a skal lyde: Ved tinglysing av førstegangs hjemmelsoverføring til boligseksjon i allerede bebygd eiendom som ikke tidligere har vært brukt til boligformål, beregnes dokumentavgift av den enkelte seksjons forholdsmessige andel av tomtens salgsverdi.
-
Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i plan- og bygningsloven som:
-
Definerer ikke-kommersielle boligorganisasjoner som medlemsbaserte eller ideelle foretak som bygger og forvalter boliger etter selvkostprinsippet.
-
Gir kommunene hjemmel til å fastsette i reguleringsplaner at en andel av boliger i nye prosjekter skal avsettes til ikke-kommersielle boliger og boligprosjekter.
-