Politikk | Aktuelt | Klimakrisa kan løses uten å bryte menneskerettighetene

Klimakrisa kan løses uten å bryte menneskerettighetene

05.08.2023
Vi trenger heldigvis ikke velge mellom fornybar energi og urfolks rettigheter, slik debatten om Fosen kan gi inntrykk av.

– Denne saken viser at vi må ta hensyn til urfolk og natur før vi bygger ut fornybar energi. Skandalen her er ikke å rive vindturbinene, men at de i utgangspunktet ble bygget i strid med menneskerettighetene, sier Arild Hermstad, leder i Miljøpartiet De Grønne. 

Vindkraftanleggene Roan og Storheia på Fosen i Trøndelag stod ferdig i 2019. Familiene som driver reindrift i området har kjempet mot planene i mange år, og også FN advarte Norge. I 2021 ga Høyesterett samene rett i at vindkraften rammer reindriften, og dermed deres sosiale og politiske rettigheter som urfolk. MDG gikk da inn for å fjerne vindturbinene.

– Nå må saken ryddes skikkelig opp i, så tilliten mellom staten og den samiske befolkningen kan gjenopprettes, sier Hermstad. 

Nok energi uten å bruke reinbeite

Vindturbinene på Fosen produserer mye strøm, noe Norge trenger mer av fremover. Men det kan ikke gå på bekostning av menneskerettighetene.

Heldigvis kan vi skaffe energien vi trenger uten at det går på bekostning av urfolks rettigheter. Det finnes helt konfliktfrie energitiltak som kan gi mye mer strøm enn vindkraften på Fosen.

Ifølge Energikommisjonen er det realistisk med en energieffektivisering i bygg på opptil 20 TWh i årene fremover. Dette tilsvarer rundt en fjerdedel av Norges strømforbruk. Her har regjeringen gjort svært lite for å få fortgang.

Ny energiproduksjon i Norge bør skje med havvind, solceller, oppgradering av eksisterende vannkraft der det ikke rammer naturen og landvind på allerede utbygde arealer, som i industriområder og langs motorveier. 

Les mer: MDGs energipolitikk

Vindturbinene må tas vekk

Mange påpeker at det dyrt å rive vindkraftanlegget nå, i tillegg til at det kostet mye å sette dem opp. Det er riktig at dette blir en voldsom sløsing med ressurser. Men de ansvarlige for det er de som opprinnelig ga konsesjon i strid med menneskerettighetene – ikke samene som hele tiden har hatt rett i denne saken.

– Fakta er at Høyesterett har slått fast at konsesjonen for disse vindmøllene er ugyldig. Sånn sett handler dette verken om hva man mener om vindmøller, reindrift eller økonomi. Norge må etterleve sine forpliktelser. Urfolks rettigheter er ikke valgfritt, sier Hermstad.

 Det kan heller ikke være sånn at ulovlige bygg og andre inngrep får bli stående fordi de allerede er bygget. Det ville brutt med viktige prinsipper i en rettsstat. 

Les også: Slik redder vi naturen i Norge

Klimakrisa kan løses uten å bryte menneskerettighetene


Støtter samene: Partileder Arild Hermstad mener regjeringen må rive vindturbinene som er i strid med urfolks menneskerettigheter.

Regjeringens ansvar å rydde opp

Siden dommen i Høyesterett har regjeringen latt driften i anlegget gå og ikke gjort noe konkret i området. Uten gyldig konsesjon må møllene skrus av, mener Hermstad. 

– Jeg skjønner godt at den samiske befolkningen mister tilliten til rettsstaten når Høyesterettsdommen ikke fører til noen ting. Saken har blitt grundig utredet i rettssystemet i ti år, likevel så mener regjeringen at det må utredes mer. Dette er ikke noe annet enn et forsøk på omkamp.

Han forventer at regjeringen kommer til Stortinget og presenterer en klar, tydelig og tidfestet plan for hvordan den uholdbare situasjonen kan opphøre. Det må ende med en løsning som ikke bryter menneskerettighetene til den samiske befolkningen.

– Støre og Aasland må forklare hvordan de problematiske vindturbinene kan rives ned, slik at reinbeitene og naturen kan restaureres, sier Arild Hermstad. 

Må ta hensyn til natur og urfolk

Skandaler som Fosen-saken kan unngås om staten tar ordentlig hensyn til natur og rettighetene til urfolk i all politikk fremover. Vi må generelt slutte å bygge ned naturen, både av hensyn til selve naturen og de som bruker og lever av den.

Vi foreslår å gjøre Norge arealnøytralt, og deretter naturpositivt - altså at vi i fremtiden har mer natur enn nå, ikke mindre. Regjeringen har varslet en naturplan neste år - den må vi få vite mer om nå, så vi kan sørge for at å ta hensyn til urfolks rettigheter blir en del av planen.

Les også