Norsk klimapolitikk fremover

Norge skal kutte 80% av sine territorielle utslipp innen 2035 sammenlignet med 1990, og melde dette målet inn til FN.

MDG slutter seg til The fossil fuel non-proliferation treaty initiative og jobber for at Norge også slutter seg til avtalen.

Det skal utarbeides sektorvise, forpliktende omstillingsplaner i samarbeid med næringsaktørene, som til sammen skal gjøre at Norge når målet. Økt opptak av karbon i skog og arealbruk skal ikke regnes inn i dette målet.

Norge skal oppnå Norges klimaforpliktelse gjennom Parisavtalen uten bruk av internasjonale kvoter iht Parisavtalens artikkel 6.

MDG er positive til klimasamarbeidet med EU, men mener dette må sees på som en mulighet til å kutte enda mer enn det vi kan få til på norsk territorium, ikke som en unnskyldning til å ikke kutte hjemme.

Norge må også ta ansvar for våre eksporterte og  importerte utslipp ved å innføre et forbruksbasert klimaregnskap og en plan for å få ned disse utslippene.

For å nå målet må vi spare mer energi, og ny tilknytning til strømnettet må prioriteres etter strenge kriterier. Kraft må prioriteres til elektrifisering av transporten, industri og husholdninger, og ikke til nye hyttefelt og krypto-valuta. Olje- og gassektoren må fjerne sine produksjonsutslipp uten kraft fra land.

Norsk klimapolitikk skal følge tre prinsipper for klimarettferdighet

• At Norge kutter vår rettferdige andel av egne utslipp, og bruker mer av vår rikdom til omstilling globalt.

• At de som forbruker og slipper ut mest i Norge, også skal redusere mest av sine utslipp. En aktiv og omfordelende politikk er viktig for rettferdig klimaomstilling.

• At Klimakutt skal gjennomføres uten tap av verdifull natur, befolkningens nærnatur og uten brudd på menneskerettighetene

Biodrivstoff basert på andre kilder enn A-råstoff må gradvis fases ut innen 2030. Økt innblanding av biodrivstoff basert på A-råstoff er et viktig virkemiddel, særlig for flytrafikken, men må brukes med forsiktighet for ikke å tømme markedet for denne knappe ressursen, og med det føre til økte utslipp og arealbeslag utenlands.

Dagens avfall er morgendagens ressurser. For å nå klimamålene må det bli enkelt og lønnsomt for alle å ombruke og gjenvinne materialer og mineraler.

Mandatet til Statens Pensjonsfond Utland endres slik at målet om finansiell avkastning rammes inn av en absolutt og årlig nedadgående karbongrense som sørger for at fondets portefølje har halvert sine utslipp i 2035, og at utslippene skal reduseres videre i tråd med Norges klimaforpliktelser.

Naturen er klodens karbonlager. Alle økosystemer og naturtyper må vernes og restaureres i tråd med den globale naturavtalen. Dette er grunnleggende for å løse klimakrisen.