En transportpolitikk for folk, klima og natur

Landsstyret 2023

Vedtatt av Miljøpartiet De Grønnes landsstyre 18.06.2023

Prinsipper for en reelt bærekraftig transportpolitikk

Prinsipp én: en transportpolitikk som tar oss til null klimautslipp.

Transportsektoren er den største kilden til klimautslipp i Norge. Norsk transportpolitikk må være utformet for å sikre at Norge når våre klimamål på kort og lang sikt. Det betyr satsing på energieffektiv og arealeffektiv transport basert på fornybar energi.

All planlegging og alle investeringer i samferdselspolitikken skal følge en klima- og naturvennlig areal- og transportpolitikk. Den må være arealnøytral, eller arealpositiv, og politikken må være samordnet. En slik politikk er klimatilpasning i praksis, og vil gjøre samfunnet bedre rustet for å håndtere økt nedbør og et endret klima.

Norsk transportpolitikk snus på hodet og den omvendte transportpyramiden, som vist under, legger føringene for all planlegging. Fortetting med kvalitet som gir gode boområder med ren luft, tilgang på nærnatur, korte avstander til daglige gjøremål og muligheten for gode liv er det viktigste.

Det er om lag 95 000 km offentlig vei i Norge. Folk over hele landet er mest interessert i gul midtstripe, trafikksikkerhet og vedlikehold. Kommune- og fylkesveiene er svært viktige for folk der de bor, og må satses på.

I dag prioriteres prosjekter hvor folk kommer seg raskest fra A til B. Da vil en motorvei mellom to byer, et enormt tunnelprosjekt og lignende, alltid vinne. De Grønne mener at analyseverktøyene og metodikken som brukes for å beregne lønnsomhet og nytte må hensynta liv og helse, klima og natur, langt høyere enn i dag. Å sikre godt nok tilbud og beredskap for de som bor på sårbare steder er viktigere enn tidsbesparing for store befolkningsgrupper som bor trygt. Det er viktigere å ta vare på miljøet enn å forkorte reisetid.

Byer og tettsteder trenger finmaskede nett for gange og sykkel. Energieffektive reisemåter som sykkel, trikk, bybane (light rail), t-bane og tog må prioriteres i en tid hvor vi har et behov for å bruke mindre energi på mobilitet. Befolkningsfremskrivningene til SSB underbygger at en satsing på klima- og naturvennlig mobilitet i kombinasjon med fortetting med kvalitet er riktig medisin.

De statlige fagetatene ender i dag opp med å prioritere motorveiutbygging, og det jobbes i siloer. At det i dag er to statlige virksomheter, Statens vegvesen og Nye veier, som konkurrerer om å bygge mest mulig vei, er et sykdomstegn. Den statlige transportpolitikken trenger en omorganisering og at klima- og naturkrisene må danne rammen for de statlige virksomhetene. Virksomhetene må samles i en transportetat. De statlige retningslinjene for valg av løsninger i prosjekter må endres fundamentalt og tilpasses den omvendte transportpyramiden samt energieffektiv transport.

Klimaendringer og en ny sikkerhetssituasjon betyr at vi også må endre infrastruktur- og transportpolitikken. Mer ekstremvær og endret værmønster betyr at vi må prioritere tiltak for å forebygge og håndtere værhendelser for å sikre liv og helse, ivareta infrastruktur og samfunnsbehov. For deler av Norge vil Sveriges og Finlands inntreden i NATO bety at havner, jernbane, veg og annen infrastruktur må rustes opp slik at behovet for å transportere militært personell og utstyr blir ivaretatt. Dette er nasjonale hensyn som ikke må gå utover sivile behov i disse regionene når tiltak i NTP skal prioriteres. Behovet for opprusting av sideveier og omkjøringsveier øker fordi flere veier vil bli stengt som følge av ekstremvær og militære behov.