Her er talen Arild Hermstad holdt på MDGs landsmøte i 2024.
Kjære landsmøte - Noen ganger føles det håpløst å ha som prosjekt å redde verden. Som da jeg for et par helger siden var uten mobildekning i over et døgn. Da jeg fikk signalene tilbake så handlet alt om Iran som hadde angrepet Israel. Hva kommer til å skje nå, tenkte jeg. Blir det full krig i Midt-Østen, kanskje starten på tredje verdenskrig, eller klarer disse krigsglade statslederne å holde seg i skinnet? Når det annenhver uke er sånn at en hel verden holder pusten, fordi noe vanskelig eller kjipt er i ferd med å skje, så daler våre forventninger til fremtiden.
For er det noe vi har lært, så er det at selv det som skjer langt vekke, kommer til å treffe oss og vår egen hverdag senere.
Samtidig som verden henger mer sammen enn noen gang før, så føles det noen ganger som om verden er i ferd med å gå av hengslene.
Men: Det er mange ting som går veldig bra både her i Norge og i verden. De føorste tyve årene i dette århundrer så økte levealderen i verden med fem år, og med ti år i snitt på det afrikanske kontinentet. En stadig større andel barn lærer å lese og skrive, og investeringene i sol og annen fornybar energi satte ny rekord på verdensbasis. Demokratiske bevegelser styrkes mange steder og vinner også valg, som i Polen nylig.
Dette gir meg håp. Vi er utrolig mange som kjemper for at folk skal få bedre liv, for å ta vare på jordkloden vår og alt som lever her. Ildsjeler, helt vanlige folk som vil det beste for samfunnet vårt. Når du hever stemmen eller gjør noe bra for andre, når vi krever slutt på bomberegnet over Gaza, at flyktninger i Norge må møtes med verdighet, eller trygg skolevei for ungene våre - alt dette betyr noe. Det gjør en forskjell og vi kan være helt sikre på at det bidrar til at verden faktisk blir et litt bedre sted.
Har du noen gang stått midt på en snødekt vidde med blå himmel og vindstille vær, og sett hundrevis av reinsdyr i det fjerne i silhuett mot himmelen? For noen uker siden opplevde jeg dette på Finnmarksvidda. Dagen etterpå gikk vi tilbake langs samme løypen. Da så vi sporene etter at reinsflokken hadde krysset løypa. Men snøen de gikk var pill råtten fordi det hadde regnet hele natten.
For klimaet på vidda er i endring. Tidligere kunne reinen å bruke klovene til å skrape vekk snøen midtvinters og finne mat på vidda, men nå er det ofte helt umulig. Regn etterfulgt av kulde, det gjør at det blir et lag med is som reinklovene ikke kommer gjennom.
For reinen og for reineierne merkes det på kroppen at klimaendringene rammer her og nå. Oppvarmingen i arktiske strøk skjer 3-4 ganger raskere enn i resten av verden.
Hva er regjeringens svar på dette? Jo, som alltid: Mer olje og gass! På en konferansen Hammerfest, hørte jeg sjefene i Equinor, Aker og Vår Energi snakke om at de vil ha enda mer olje, raskere.
De vil tømme Barentshavet for olje og gass, angivelig for å hjelpe folk i Hammerfest og for at folk kan bo i Finnmark. Ikke et ord om klimaskadene de påfører Arktis, om torsken som kan forsvinne fra kysten og fiskerne som vil miste levebrødet.
Hammerfest kommune har havnet på ROBEKlisten og staten måtte ta over økonomistyringen, bare få år etter at Equinor hadde lovet arbeidsplasser og inntekter om de fikk lov til å bygge et gasskraftverk på Melkøya.
Oljeselskapene er vår tids tobakksselskaper, og de gjør alt de kan for å grønnvaske seg mens de driver rovdrift på klodens klima. Ja, oljebransjen er gullkalven som er blitt til en gjøkunge, den fortrenger alle rundt seg.
Derfor vil MDG lage en plan for å fase ut oljen, også i Finnmark. Vi vil si nei til leting og nye felt i Barentshavet.
Vil du ha flere nyheter fra MDG? Meld deg på vårt nyhetsbrev!
Men hva skal dere i MDG satse på i stedet for olje, spør noen. Jo det skal jeg si dere: Vi vil satse på flere utdanningstilbud og mer kultur, bedre veier og billigere flyreiser på kortbanenettet, en satsing i nord som blir spydspissen for miljøvennlig luftfart. MDG vil satse på fremtidsrettede jobber i havvind, maritim sektor og mer kretsløpsbasert oppdrett og fiskeri.
For klimakrisen er her nå. Den rammer ikke bare reindriftssamer i nord, men også bønder, fiskere og ofte helt vanlige folk på hele kloden. VG meldte nylig at folk blir advart mot å reise til Syden fordi det er ventet ekstrem varme i Europa i sommer.
I dag er det sånn at vanlige folk som må ta klimastøyten, Vanlige folk betaler regningen for klimakutt, og det er de som rammes av et farligere klima. Oljenæringen slipper billig unna. Så, ja man kan føle seg maktesløs overfor den mektige oljelobbyen, men vi lar oss ikke kue.
Vi har et historisk ansvar.
Derfor må vi dytte gjøkungen ut fra redet og heller satse på fremtiden. Derfor skal vi avvikle…. for å utvikle. Avvikle olja - for å utvikle Norge videre.
Så må vi også innføre klimatiltak som gjør livene bedre for alle. Regjeringen burde lytte til MDG og få på plass alle de godteposene av klimatiltak vi har foreslått: billigere og bedre kollektivtrafikk, billigere reparasjon, gjenbruk, støtte til elsykler. Også vil vi at oljenæringen skal pålegges en ny avgift som skal brukes til solceller, varmepumper og strømsparing til vanlige folk.
Klart vi kan få på plass en rettferdig klimapolitikk.
Gjennom telefonene våre er vi vitner til den grusomme brutaliteten som har eskalert i Gaza hver eneste dag siden oktober i fjor. Minst 34 000 mennesker er drept, svært mange av dem barn. En million palestinere står i fare for å sulte i hjel.
MDG har vært tydelig: Norge må gjøre mer, mye mer. Regjeringen må gjøre alt de kan for å stanse et mulig folkemord. Mye av det vi har foreslått har blitt stemt ned av regjeringen.
Men MDG er et solidaritetsparti, og vi gir oss ikke.
Vi ser at det nytter å heve stemmen. I vår trakk flere land sin støtte til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger. Lan gikk på talerstolen i Stortinget og krevde at Norge økte støtten. Der og da avviste Utenriksministeren det blankt. Men senere, da Barth Eide møtte Lan på NRK Debatten samme kveld, så hadde han og regjeringen snudd.
Det er klart at det nytter når MDG engasjerer seg!
Regjeringen sleper beina etter seg, men skritt for skritt kan de likevel flyttes, særlig når vi er mange og mange engasjerer seg i sosiale medier og i gatene for å kreve mer handling.
Når man holder pusten, er det umulig å snakke. Den maktesløsheten tror jeg mange nå føler på. Men vi skal ikke tie. Vi vil fortsette å kreve at Regjeringen gjør alt i sin makt for å få en slutt på krigshandlingene og krigsforbrytelsene. Vi må fortsette å heve stemmen, helt til palestinerne har fått sin egen, fredelige og trygge stat!
Vi trenger også fred i Ukraina.
Men Støre og andre vestlige statsledere har somlet med å gi støtte. I mellomtiden har Putin kommet på offensiven.
Så hva gjør vi når utryggheten og krigen rykker nærmere oss selv? Det er kanskje fristende å trekke dyna over hodet og stenge verden ute. Det er det motsatte som trengs. I en utrygg verden må vi ha modige politikere som jobber for mer solidaritet - og som tør å vende blikket utover.
I mars 2022 foreslo MDG at Norge burde opprette et solidaritetsfond for å støtte Ukraina. Regjeringen tjente mer enn tusen milliarder da Putins krig sendte gassprisene til himmels,
Støre og flertallet på Stortinget protesterte vilt mot vårt forslag. Men hva skjedde? Jo, noen måneder senere opprettet de Nansen-fondet ;)
Klart vi kan bidra til fred og frihet for Ukraina!
Støre har satt av 75 milliarder til fondet fordelt over fem år. SElv om han denne uken økte støtten med 7 milliarder. så er det bare bittelitt opp fra i fjor. Det trengs mye mer.
For noen uker siden reiste vår egen stortingsrepresentant Rasmus Hansson til I Kiyv med fem pickuper, droner, medisinsk utstyr, og hjelmer for å støtte forsvaret av Ukraina.
Rasmus sier: “Nå er det ukrainske ungdommer og unge som sendes i krigen. Dersom de taper, så risikerer vi at det snart blir norske ungdommer som må ut å forsvare landet vårt.”
De neste månedene kan bli avgjørende. DA hjelper det lite å sitte med dyna over hodet. Hvis vår hjelp ikke øker raskt nok og mye nok kan Ukrainas forsvarslinjer falle.
Derfor utfordrer jeg Støre: Verdien av frihet kan begrenses av en sum på 75 milliarder kroner når regjeringen har et oljefond verdt mer enn 17.000 milliarder. Det trengs mye mer om vi skal sikre både Ukrainas og vår egen frihet.
Støre kan ikke la en handlingsregel vedtatt på et stykke papir stå i veien for å bruke nok penger fra oljefondet til å sikre fred i vår del av verden.
Nå Norge må bidra med det som trengs for å sikre freden i Europa - og i vårt eget land.
Vi lever i en tid som krever samhold og en evne til å se utover. Vi må jobbe for et stabilt klima og levende natur, mer tillit mellom stater og sterke allianser i en urolig verden. På alle disse områdene viser EU lederskap.
Da skulle vi kanskje være glade for at vi har en statsminister som er “Made in EU”. Men neida, Jonas Gahr Støre klarer ikke, vil ikke, tør ikke å sette i gang en EU-debatt.
Han mener at en EU-debatt kan bli polariserende. Skal en regjeringsleder skygge banen hver gang en sak blir polariserende? Verden er dramatisk endret, og flere generasjoner av nordmenn var ikke med i 1994-avstemningen.
Kjære LM! I dag kunne vi dratt i gang valgkamp her i landet. For i dag går startskuddet i 27 medlemsland som skal velge representanter til Europaparlamentet. Vår koalisjon, de europeiske grønne, har Bas Eickhout og Terry Reintke som sine toppkandidater, I morgen skal Bas snakke til oss om sine visjoner for fremtiden og verden, og det gleder jeg meg til!
Men hvem hadde vært MDGs toppkandidater fra Norge, mon tro? Det hadde vært spennende å tenke på, ikke sant? Er det noe jeg er helt sikker på, så er det at ingen andre partier hadde hatt like gode kandidater som oss til et EU-valg.
Dette er jo bare drømmerier, men likevel, jeg liker å drømme.
Men jeg er også realist: Visste du at halvparten av alle saker som behandles i et kommunestyre er berørt av EU og EØS? Norge har siden 1994 overtatt 14.000 regler fra EU, og 70 prosent av EUs regelverk er innlemmet i norsk lov.
DA burde det aldri være drømmerier å mene at norske folkevalgte skal ha demokratisk påvirkning på alle disse lovene som bestemmer over hverdagen og fremtidsmulighetene våre. Det at ingen politikere fra Norge har stemt over disse reglene, det må vel være noe av det mest udemokratiske man kan tenke seg.
Norges plass i verden - er faktisk et kritisk spørsmål i en verden på vippepunktet. Joda, vi har NATO. Men vi kan ikke overse at sterke krefter i supermakten USA vil se innover, og dyrke konflikt og populisme. USA sin vilje og evne til å forsvare europeiske land kan svekkes over tid.
Så er jeg stolt over den jobben NATO-sjef Jens gjør og han er en hyggelig fyr, Men vi trenger mer enn granater, soldater og fregatter for å sikre nordmenns frihet og trygghet på lang sikt. Jens sysler ikke med digital sikkerhet, helseberedskap eller forsvar av ytringsfriheten og demokratiet. Det kan derimot EU hjelpe oss med
Under koronakrisen hadde vi flaks fordi Sverige kjempet for at vi skulle få tilgang til vaksinene forbeholdt EU-land. Skal vi satse på mer flaks eller mer samarbeid?
Det er politisk uholdbart å vegre seg for å ta en debatt om EU-medlemskap. Statsminister Støre må bruke sin tyngde, erfaring og klokskap til å ta ledelsen i vår tids største spørsmål.
Han kan lære av MDG, som tok denne kampen på Landsmøtet i fjor, sågar utkjempet med blanke sverd her på denne scenen.
Klart vi i MDG har det motet som skal til for å starte EU-debatten!
Å bo i Norge gir oss mange muligheter. Likevel er det mange som sliter. Dagens unge møter et samfunn med mye stress og press, det er store forventninger om å lykkes med skole, jobb, kjærlighetsliv og familie. Både på nett og ellers i samfunnet bombarderes vi av reklame og inntrykk. Alt dette bidrar ikke alltid til at vi føler ro og mestring.
Det store samfunnsprosjektet I Norge etter andre verdenskrig var å sikre velferd for alle og skape trygge jobber. Innføringen av folketrygden på 60-tallet var kanskje det aller viktigste på veien mot materiell trygghet for alle nordmenn. Nå er det som om det politiske flertallet går på autopilot. Mer til alle er alltid bedre. Mer olje, flere hytter, større næringsarealer, mer materielt forbruk.
Samtidig er det stadig flere i Norge som blir fattige. Vi er på et vippepunkt hvor jeg frykter at vi nå ser kimen til en ny underklasse hvor flere og flere opplever at de må gå sultne til sengs i Norge. Da jeg nylig var i Alta, en kommune med drøyt 20000 innbyggere, så fortalte ildsjelen Mia at de fire siste årene så har mer enn 1400 ulike husholdninger fått matvarehjelp. Det er urovekkende mange, og vi vet at folk i hele landet opplever reell matusikkerhet - til og med folk i jobb!
Så målet om stadig mer vekst og økt forbruk, løser ikke fattigdomsproblemet, selv ikke i søkkrike Norge. Det gjør oss heller ikke mer lykkelige, og det skaper utenforskap for alle som ikke har råd. Dagens vekstparadigme fører også til rovdrift på mennesker og miljø,
Må vi virkelig jobbe mer, for å tjene mer, for å forbruke stadig mer?
Svaret er nei. La oss heller meisle ut en ny visjon hvor nok er bedre enn mer, og hvor trygghet, fordeling, og livskvalitet teller mer enn det som kan måles i et bruttonasjonalprodukt. En ny samfunnskurs hvor vi kan jobbe mindre og leve mer, hvor vi skaper gode lokalsamfunn med plass til alle, hvor vi setter naturen og klimaets tålegrenser som rammen for all politikk. Da kan hamsterhjulet spinne litt saktere og vi får mer tid til omsorg og nærhet med venner og familie. Sånn skaper vi et bedre og mer helsefremmende samfunn.
Vi har en arbeids- og sosialminister som steiler bare hun hører om kortere arbeidstid. Enigheten mellom Tonje Brenna og Erna Solberg er total: tiden for de store arbeidstidsforkortelsene, DEN ER OVER. sier de. Ap bryr seg ikke om at store deler av fagbevegelsen mener det er på tide med en ny reform, snart førti år etter at 37,5 timersuken ble vedtatt. Høyre bryr seg ikke så hardt om at mange nordmenn nå tenker at en velferdsreform for dem handler mer om tid enn penger.
Dessuten: Dersom arbeidslinja til Brenna og Solberg betyr at det fortsatt blir flere og flere som faller utenfor arbeidslivet, er planen da at de som blir igjen skal jobbe enda hardere fordi hamsterhjulet og samfunnsmaskineriet krever det? Jeg tror ikke det er noen som drømmer om et slikt arbeidsliv
Da er jeg mer imponert over Helle, som er styreleder for Utafor boksen i Ski. Der inviterer de inn ungdommer som ikke har funnet seg til rette i samfunnet. Det er mange som sliter med sosial angst og ensomhet, og sytti prosent av de som er der er gutter. De trenger et fellesskap. Før de havner hos Utafor boksen, så har de vært gjennom mølla hos NAV. For å gjøre en lang historie kort: der får de sjelden den hjelpen de trenger.
Når de kommer til Utafor boksen, så kan de følge med på det som skjer, spørre om det de lurer og bare være sammen med folk. Så kan de senere finne ut hvordan de ønsker å delta i fellesskapet og jobbe litt.
Resultatet er forbløffende, de lykkes virkelig med å få folk på rett kjøl og inn i jobber med mening. Vi trenger mindre A4 og bokstenkning og mer rom for mangfold og at folk har ulike interesser og drivkrefter. Kort sagt: mer MDG-politikk. Klart vi kan bekjempe utenforskap!
De siste måneden har naturvernorganisasjonene opplevd et rush av nye medlemmer, og mange nordmenn har fått øynene opp for at umistelige naturverdier er i ferd med å bli borte.
For noen handler det om at de ser at lavvoen som barnehagen bruker plutselig er borte, fordi skogen har blitt snauhogget for å gi plass til et næringsområde. Andre opplever at det nydelige tjernet du kunne sykle til for å bade, er blitt slukt av en enorm motorvei. For meg som bor nær østmarka handler det om å stanse en skogsbilvei i hjertet av marka. Men den uken kom nyheten om at hele kommunestyret i Lørenskog er negative, og vi naturvernere kan juble!
Jeg tror at mange opplever ekte sorg over å se så mye verdifull og vakker natur gå tapt i Norge. De siste fem årene har tempoet i tapet av villmarkspreget natur mer enn doblet seg.
Samtidig: Norske kommuner planlegger å tredoble arealene som skal gå til hytter.
For naturen har sine motstandere, langt inn i regjeringen. Nå er naturpolitikken i ferd med å bli det for Sp-ledelsen det som klima har vært for Frp i årevis. Identitetspolitikk og kulturkrig.
Landbruksminister Geir Pollestad sier: Vi må bygge ned mer natur! Finansminister og partileder Trygve Slagsvold Vedum følger opp med å si at: Vi må bygge enda flere hytter! Og at de som liker å dra på hytta - de skal ikke skamme seg. Men er det noen som har bedt hyttefolk om å skamme seg?
Senterpartiets ledelse fordummer debatten, og de gjør det med vilje. Vedum og SP burde legge bort dumme avsporinger.
Jobben som finansminister og partileder er ikke å snakke om skam. Vedums jobb burde heller være å støtte MDG i kampen for å stanse bit-for-bitnedbyggingen av natur. Men da trengs det noe han mangler - sunt bondevett.
For det er stadig flere som vil ha slutt på rovdriften på naturen, og som vil verne naturen slik at den kan fortsette å gi oss rein luft, mat, reint vann og alt det vi trenger for å leve gode liv.
MDG skal fortsette å stå sammen med all som vil t vare på livsgrunnlaget vårt. Derfor vil jeg gjøre Stortingsvalget i 2025 til et naturvalg.
For meg er det utrolig inspirerende å komme til MDGere rundt omkring i hele landet og møte folk som kjemper for solidaritet, for klimaet eller for ungdommene i by og bygd. Å se grønne tillitsvalgte stå sammen med folk og organisasjoner som brenner for å gjøre lokalsamfunnet og verden til et bedre sted, gjør meg optimistisk.
Jeg mener at vi i MDG er for politikken som trekkfuglene er for naturen.
De siste ukene har vi kunnet observere sommergjestene som er tilbake: viper, linerler, toppdykkere, traner og selveste fru Rauer, fiskeørnen i Oslofjorden som du nå kan følge på nettet minutt for minutt. rødnebbternen kommer helt fra Antarktis og kan fly 10 000 km i ett strekk.
Jeg har lånt noen ord fra Martin Eggen, ornitolog og forfatter:
“I en verden der vi kan få inntrykk av at naturen er i ferd med å skyves utfor et stup, der insektene blir stadig færre og kloden har feber, bringer hver enkelt trekkfugl med seg håp og inspirasjon. Vi har en levende planet, noen ting er som før. Trekkfuglene mestrer de utroligste reiser, de overlever der ute i verden og de kommer tilbake”
Vi i MDG kommer også tilbake gang på gang, selv om reisene kan føles litt røffe av og til.
Det at det finnes så utrolig mange dyktige grønne folk i hele landet som kjemper for våre verdier og fremtidsrettet politikk - det viser at det fortsatt er noe i denne verden som fungerer godt. Det viser at det er mulig å få til en ny politisk kurs, et paradigmeskifte hvor det som virkelig betyr noe, får plass øverst på den politiske dagsorden.
Vi kjemper for solidaritet, klimaomstilling og fred, og for en ny og bedre retning for samfunnet vårt.
Vi sår nye frø, ideer og arbeidsmetoder som spirer og blir til store samfunnsendringer som etterhvert får bred oppslutning.
Vi bygger folkebevegelser og opinion som bidrar til å presse frem omfattende endringer - langt større enn det oppslutningen vår skulle tilsi.
Og vi vinner valg. Nettopp det er det vi nå skal gjøre. Vi har aldri vært bedre rustet enn nå til å vinne.
Kjære Landsmøte, Vi er trekkfuglene som alltid vender tilbake, som gir håp og inspirasjon og som aldri gir opp, selv når det kan virke håpløst. Sammen skaper vi endring. Sammen får vi til de utroligste ting.
Klart vi kan redde verden.
