Raskere hjelp til unge som sliter psykisk

Vedtatt av Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 8.5.2022

Psykisk uhelse er en stor helseutfordring blant barn og unge. Mange opplever å ikke få den hjelpen de trenger. Helse- og oppvekstsektoren skal ta vare på hele mennesket, anerkjenne og ivareta dets livssyn, fysiske, psykiske og sosiale behov. 

Miljøpartiet De Grønne vil: 

Gjøre det enklere å få hjelp når du trenger det. 

• Hjelpegaranti for alle under 25 år og studenter som er opp til 28 år: Barn og unge med psykiske lidelser og rusavhengighet skal ikke vente mer enn 20 virkedager før de får nødvendig helsehjelp. Fristen regnes fra den dato spesialisthelsetjenesten har vurdert at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp (ref. gjeldende frist på 65 virkedager). Helseforetak som omgår ventetidsgarantien skal ha plikt til å finansiere behandling hos andre offentlige eller private aktører.
• Sikre maksimalt én ukes ventetid for å fastsette første møte mellom pasient og behandler i psykisk helsevern.
• Øke rammene til spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern, slik at barn og unge med psykiske lidelser og rusavhengighet raskt får tilbud om helsehjelp når de trenger det. Fagpersoner i spesialisthelsetjenesten må ha tilstrekkelig med tid til å gi behandling av høy kvalitet. Utdanningskapasiteten, både når det gjelder grunnutdanning, videre- og etterutdanning må økes betydelig for å nå målene.
• Alle kommuner skal ha en tverrfaglig sammensatt tjeneste/team med kompetanse til å kartlegge og vurdere psykiske helseplager, og ansvaret for oppfølging av barn og unge med psykiske helseplager skal være tydelig forankret i denne tjenesten.
  Tjenesten/teamet skal ha fokus på å fange opp psykisk uhelse blant barn og unge før det utvikler seg til en alvorlig psykisk tilstand eller lidelse.
• Midler til barn og unges psykiske helse bør øremerkes for å bidra til en utjevning av tilbudet, slik at også små kommuner kan bygge opp et tilbud til innbyggerne sine
• Utvide den øvre aldersgrensen for egenandelsfritak for psykisk helsehjelp fra 18 til 20 år og senke egenandelene for hjelp fra spesialisthelsetjenesten med 20%.
• Sikre god tilgang på lavterskeltilbud for alle med lettere former for psykiske plager, uten krav om legehenvisning eller diagnose. 

Bygge videre på frivillighetens kompetanse og innsats i kommunene

• Prioritere lokalt folkehelsearbeid. Gode lokalmiljø kan skape trivsel og livskvalitet, og hindre at utfordringer utvikler seg til noe mer alvorlig.
• Sørge for bedre rammevilkår for frivillige organisasjoner, inkludert idrettslag, kor, foreninger og andre som driver lavterskel arbeidstilbud, sosiale tiltak og møteplasser. 
• Utjevne sosial ulikhet gjennom å tilrettelegge for organiserte fritidsaktiviteter som er tilgjengelige for alle, uavhengig av foreldrenes økonomiske ressurser. 
• Øke tilskuddene til lavterskel hjelpetelefoner og chatforum for personer med mentale helseutfordringer og psykiske lidelser i alle aldre.
• Kommunene skal sikre at Frisklivssentraler har kompetanse på sammenhengen mellom mat, kropp og følelser.
• Kommunene skal ha en oversikt over frivillige og offentlige tilbud i kommunen som fastlegene og annen førstelinje skal være kjent med, slik at personer som ellers ville stått i behandlingskø kan nyte godt av lokale tilbud. 

Sette inn forebyggende tiltak der ungdommene allerede befinner seg med en satsing på tilbud rettet mot elever og studenter

• Styrke Pedagogisk-psykologisk tjeneste i hele landet med psykologkompetanse, slik at PPT kan oppfylle sitt mandat om å bistå skolene i å sørge for at alle barn og unge er inkludert, trives, mestrer og lærer i tråd med egne forutsetninger. MDG ønsker å lovfeste psykolog i PP-tjenesten, samt gjennomgå PP-tjenestens mandat for utredning, behandling og veiledning av skolehelsetjenesten i saker som omhandler psykiske helsevansker på ungdomsskolen. 
• Gjennom styrking av PPT, sikre at alle ungdoms- og videregående skoler har et lavterskeltilbud med psykolog, helsesykepleier eller andre fagfolk med relevant psykososial kompetanse. Alle elever skal kalles inn til samtale med skolehelsetjenesten minst én gang i løpet av ungdomsskolen og én gang i løpet av videregående skole. Normen for antall helsesykepleiere per elever bør lovfestes i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger, og det må settes av midler til dette.
• Etablere en tiltakspakke for studenters psykiske helse:
  • Styrke og sikre forutsigbar statlig støtte til studentsamskipnadenes psykiske helsetilbud ved høyere utdanningsinstitusjoner.
  • Reversere regjeringens kutt av hjelpetelefon for studenters mentale helse
  • Utvikle flere og bedre lavterskel aktivitetstilbud og møteplasser.
• Trappe opp antall miljøarbeidere i skolen for å drive forebyggende arbeid på psykisk helse.
• Styrke kompetansen på kjønns- og seksualitetsmangfold i skolen.

Legge grunnlaget for et godt møte med behandling for barn, unge og deres pårørende

• At mennesker med samtidige lidelser får en helhetlig behandling som omfatter hele sykdomsbildet.
• At pårørende i større grad inkluderes, informeres og ivaretas i behandlingsforløpet, dersom ikke særlige forhold taler imot det.
• Evaluere pakkeforløpene jevnlig med særskilt søkelys på om barn og unge får helhetlig behandling på tvers av tjenestenivå, for hele spekteret av lidelser eller vansker, slik at de ikke blir skrevet ut før de er ferdig behandlet. 
• Sette ned et offentlig utvalg som gjennomgår organiseringen av psykiske helsetjenester for barn og unge, og som også ser på sammenhengen mellom hjelpen som tilbys i første- og andrelinjen.
• Behandling i spesialist- og kommunehelsetjenesten skal ikke kunne avsluttes uten at det utformes en konkret plan for oppfølging.
• Kartlegge i hvilken grad helseforetakene ivaretar plikten til å veilede kommunene og sette inn tiltak om det avdekkes mangler.
• Kartlegge behov og tiltak i kommunene for å styrke psykisk helse blant barn og unge med innvandrerbakgrunn.
• At behandlere ser hele mennesket, det vil si anerkjenner og adresserer både dets livssyn, fysiske, psykiske og sosiale behov.
• At alle skal få et tilpasset behandlingstilbud, uavhengig av hvor i landet de bor.
• At pårørende - og barn og unge selv - gis valgmuligheter og får reell påvirkning på valg av behandlingsform/tilnærming for individet det gjelder.
• Utvikle e-helsetilbud til pasienter med moderate lidelser.