Veien til verdige og gode liv for transpersoner er bedre behandling

Vedtatt av Miljøpartiet De Grønnes landsstyre 17.06.2023

MDG krever nå:

• Fylkesleger, kommuneoverleger og kommunepsykologer får økt sin kompetanse i klinisk sexologi.
• Statlig helsehjelp gis med utgangspunkt i nasjonale retningslinjer og internasjonal kunnskap.
• Veiledere for god behandling må kontinuerlig oppdateres og dette må skje i samråd med brukerorganisasjoner.
• Helsetilbudene må videreutvikles i samarbeid med og på bakgrunn av tilbakemeldinger fra de som opplever å ha behov for helsehjelp og støtte.
• Kunnskapsutvikling innen sexologi må prioriteres, herunder kunnskap om kjønns-, seksualitets- og relasjonsmangfold og levekårene til de av oss som bryter med rådende normer for dette.
• Helsestasjonen for kjønn og seksualitet i Oslo kommune får status som nasjonalt sexologisk kunnskapssenter og tverrfaglig behandlingsinstitusjon for personer som bryter kjønns-, seksualitets- og relasjonsnormer.
• Kjønnsinkongruens er ikke en sykdom, og skal derfor heller ikke behandles som sykdom.
• Behandlingstilbudet må være inkluderende. Pasienter kan ikke avvises på grunnlag av psykiske lidelser, alder, autisme, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, uten en solid positiv individuell medisinsk begrunnelse. 
• Den enkelte vet selv best hvilket kjønn hen har, og kan ikke avvises på grunnlag av psykiske lidelser, autisme, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, uten en solid positiv individuell medisinsk begrunnelse. Underbehandling, altså det å avstå fra å gi helsehjelp, er ikke et trygt alternativ
• Det gjøres en uavhengig granskning av behandlingstilbudene som er gitt eller avslått av behandlingstilbudene ved Rikshospitalet (OUS).
• Det opprettes et uavhengig utvalg som får i mandat å se på hvilke områder som er statlig regulert på måter som øker eller opprettholder unødvendige forskjeller mellom mennesker ut fra folks kjønnsidentitet, seksualitet eller relasjoner.
• Det må settes av midler til juridisk bistand til de som mener at deres rettigheter ikke er oppfylt i sitt møte med helsesystemet.
• Det må settes av mer midler til lav- og høyspesialisert behandling og lavterskel helsehjelp. Tilgangen på behandlingshjelpemidler, utvalget av behandling og behandlingssteder må økes.