MDG vil ha et naturløft

STOPP HVERDAGSKRIMINALITETEN MOT NATUREN (SAK 7)

MDG vil jobbe for:

• Nasjonalt lovverk som direkte og indirekte styrer forvaltning av naturmangfold, strandsone, motorferdsel, jord mv gjennomgås for å avdekke og rette opp målkonflikter og stramme inn dispensasjonsmuligheter som gir resultater i strid med lovens intensjon

• at ulovlige tiltak i strandsone og annen natur blir avdekket og straffet eller ilagt administrative sanksjoner.

• at ulovlige tiltak i strandsone og annen natur skal reverseres slik at naturen tilbakeføres til slik den var opprinnelig. Offentlige myndigheter må sette av større ressurser for å påtale og kreve at eiendomsbesittere fjerner og rydder opp i ulovlige tiltak.

• at ulovlige dispensasjonsvedtak til bebyggelse i natur blir stanset.

• at Statsforvalterens rett til å få saker om dispensasjon til høring, plikt til å uttale seg før saken behandles forsterkes og adgang til å foreta lovlighetskontroll styrkes.

• at antall dispensasjonsvedtak i kommunene reduseres og dispensasjoner som vedtas registreres i et nasjonalt register.

• at staten skal gi kommunenes folkevalgte og administrasjon bedre opplæring i hvordan lovene om dispensasjoner skal følges.

• at det innføres en statlig tilskuddsordning for ulovlighetsoppfølging i natur- og friområder.

• at bøter for lovbrudd på natur og friområder må økes kraftig særlig i de tilfeller hvor det ikke er mulig å reversere inngrep. Det må innføres en gradering av bøtesats basert på inntekt og formue.

• at aktører som gjentatte ganger gjennomfører lovbrudd miste eller ikke få fornyet sentral godkjenning. 

• at det bevilges 50 millioner til ulovlighetsoppfølging i strandsonen.

• å avsløre at politikk som øker antall lovbrudd i natur og friområder ofte også bidrar til økt ulikhet som følge at det vanligvis er de mest ressurssterke i samfunnet som tjener på dette.

• gi større makt til regionale og nasjonale planer for bedre sikring av nasjonale mål.

• gi statlige myndigheter flere virkemidler til å gripe direkte inn mot kommuner som lar ulovligheter i strandsonen pågå over tid.

NATUR- OG LANDBRUKSAREAL MÅ FÅ STERKARE LOVVERN (SAK 8)

MDG meiner:

• Natur- og landbruksareal må få sterkare lovvern.

• MDG vil etablere naturvekstavtaler, etter modell fra byvekstavtalene, og øke inntektene til kommuner som verner og restaurerer natur. Der byvekstavtalene bidrar til nullvekst i persontrafikken, skal naturvekstavtalene sikre arealnøytralitet. 

• Plan- og bygningslova, jordlova, skogbrukslova, naturmangfaldlova og andre relevante lover må gåast gjennom, gjerast strengare og endrast for å styrke naturmangfald og jordvern, og å gjere det vanskelegare å bygge ned natur. 

• Verne minst 30 prosent av Noregs natur, for å oppfylle FNs naturavtale.

• Fylkeskommunen må få ei større rolle i arbeidet med kommunane sine overordna planar, m.a. kommuneplanen sin arealdel. Fylkeskommunen må  ta ansvar for å samordne og å styrke samarbeidet med lokale politikarar gjennom å  syneleggjera effektar på naturen, på tvers av kommunegrenser, m.a dokumentere naturrisiko knytta til planane. Og ha myndighet til å pålegge tiltak som sikrar viktig natur..

• Restaurere minst 30 prosent av Noregs forringa natur innan 2030, i samsvar med FNs naturavtale.

• Det skal lønne seg å ta vare på og restaurere natur fremfor å bygge den ned. Det bør derfor utviklast eit system som belønnar kommunar som forvaltar naturen i tråd med gode naturbudsjett og -rekneskap. 

• Erstatte all natur som blir bygd ned med ny natur, ved å innføre full arealnøytralitet.

• Statsforvaltaren må få overført myndigheit til å behandle og avgjere søknader om dispensasjon frå utbygging i strid med nasjonale retningslinjer som vern av strandsona, byggeforbod i område som er sett av til landbruk, natur, friluftsliv og reindrift.

• Sikre, gjennom endringer i plan- og bygningslova, at arealnøytralitet skal liggje til grunn ved vedtak av kommuneplanen sin arealdel, slik at ein gjenbruker og fortettar områder som allerede er utbygd, framfor å byggje ned landbruksarealar og natur. 

• Sikre at dispensasjon til nedbygging av matjord berre kan gis av ein nasjonal planmyndighet.

• Omsyn til busetting skal ikkje vere eit unntak frå vern mot nedbygging av dyrka eller dyrkbar jord. Dette begrenser ikke muligheten til å søke dispensasjon for bygging av generasjonsbolig eller kårbolig på samme gård.

• Bestilleransvaret for konsekvensutredninger om natur og klima må ligge hos det ansvarlige forvaltningsorgan, ikke hos utbygger. Utbygger skal fremdeles bekoste utredningene. For å sikre uavhengighet der kommunen eller statlige organ er tiltakshaver, bør bestilleransvaret flyttes til statsforvalter.

• Innføre eit krav om "planvasking" som pålegg kommunane å gå gjenom og vurdera reguleringsplanar som er eldre enn 5 år. Formålet skal vera å fjerne område sett av til ulike former for utbygging som ikkje tek tilstrekkeleg omsyn til jordvern eller klima- og miljømål.

• At Kommunal- og distriktsdepartementet skal ta vesentleg meir omsyn til natur, matjord og friluftsliv når innsigelsar frå statsforvaltaren vert vurderte.

UTNYTT FERDIG ØDELAGT NATUR - OG KLARGJØR NORSK NÆRINGSLIV FOR OMSTILLING (SAK 9)

MDG vil:

• Kartlegge allerede etablerte næringsområder, både aktive, inaktive og andre dårlig utnyttede nedbygde areal, med mål om at ny næring kun skal etableres på allerede grå arealer og ikke bygge ned mer natur.

• MDG vil at flere ubrukte industritomter i byområdene skal prioriteres til bolig- og næringsprosjekter, blant annet ved at Statsforvalter prioriterer plan- og byggesaksprosjekter i disse områdene på bekostning av prosjekter som bygger ned natur. 

• Legge en strategi for å etablere eigenproduksjon av energi på næringsparkar, til dømes solceller på tak, energibrønner eller vindkraft på nedbygde areal.

• Etablere planer for iverksettelse og finansiering nasjonalt.  Overordnede nasjonale mekanismer som sørger for at industri bygges der det er mest tjenlig og forutsetningene ligger best til rette. 

• Ulik industri har ulike behov. Tilgang på kraft, vann, kjøling,  havn, veisystem, arbeidskraft og kollektivtransport er vesentlige faktorer å ta hensyn til.

• Opprettholde arealnøytralitet i planene.

• Oversikten bør dimensjoneres for at mer enn 100 000 arbeidsplasser skal kunne etableres nasjonalt og Stortinget må prioritere etter hvilke områder der forskuttering og bygging av infrastruktur har høyest forventning om etableringer. 

• Sikre studiefinansiering og utvidelser av lærlingeordningene for omskolering av arbeidskraft

TILTAK FOR Å UNNGÅ FLATEHOGST I ALL NATURSKOG (SAK 10)

MDG vil:

• Fjerne miljøskadelige skogbrukssubsidier som skader gammel naturskog som aldri har vært flatehogd

• Straks igangsette kartlegging og varig vern av de delene av naturskogen uten synlige menneskelige inngrep, og med størst naturverdi

• Kreve reguleringsplan for tillatelse til bygging av nye skogsbilveier med strenge vurderinger i forhold til friluftsliv, naturfare og biomangfold

• Innføre forbud mot flatehogst i all ur- og naturskog, dvs. skog der det ikke har vært flatehogd etter 1940.

• Innføre en gradvis overgang fra flatehogst til lukkede hogstformer, med mål om å øke andelen av lukkede hogstformer til 50% innen 2040.

• at unntak må ha særskilt tillatelse som er godkjennes av relevante nasjonale forvaltningsorganer, som f.eks ved veiutbygging, strømnett, eller velikehold av annen kritisk infrastruktur.

• Innføre meldeplikt på hogst i all naturskog 

• At flatehogst gjøres søknadspliktig, og at brudd på søknadsplikten straffes med bøter minimum på størrelse med tømmerets salgsverdi pluss tapte CO2-ekvivalenter i vekst og lagring.

• Å øke antall livsløpstrær til 3stk per dekar under skogsertifiseringskrav, hvor høystubber ikke er inkludert.

• Styrke og samordne støtteordningene for omlegging til økologisk gunstige, dvs. lukkede hogstformer, som plukkhogst.