Garantert minsteinntekt
De siste årene har det blitt stadig flere fattige i Norge. I dag lever én av ti nordmenn under fattigdomsgrensa, og dyrtiden har gjort situasjonen enda vanskeligere for folk som sliter. Det gjør blant annet at stadig flere blir nødt til å søke om økonomisk sosialhjelp.
I utgangspunktet skal det være et siste sikkerhetsnett for folk som ikke klarer å sørge for livsopphold på noen annen måte. Den er på 7535 kroner i måneden, og må søkes om fra måned til måned.
– Det er to problemer med sosialhjelp, slik den fungerer i dag. Det første er at ytelsene er for lave. Det andre er byråkratiet som følger med, sier Lan Marie Berg, stortingsrepresentant og nestleder i MDG.
MDG vil gi mer penger og ha mindre byråkrati
MDG vil bytte ut sosialhjelpen med en garantert minsteinntekt på ca. 148.000 kroner i året. Det tilsvarer ca. 12.300 kroner i måneden, som er summen Forbruksforsknings-instituttet SIFO anslår at en enslig person trenger for å dekke nødvendige utgifter i løpet av en måned.
Inntekten skal gjelde voksne innbyggere med lav eller ingen inntekt, og som faller utenfor andre ordninger, som studiestøtte.
I motsetning til når du mottar sosialhjelp, skal du kunne beholde minsteinntekten selv om du også får bostøtte, barnetrygd, strømstøtte eller andre stønader. Minsteinntekten blir ikke avkortet før du begynner å tjene mer enn 23.000 kroner i måneden, og avkortingen skal gjøres slik at du aldri vil sitte igjen med mindre penger ved å jobbe mer.
Vil gi større trygghet og forutsigbarhet
Det skal heller ikke knyttes noen betingelser til minsteinntekten. Den skal du ha rett til å få, uavhengig av hvorfor du sliter økonomisk eller hvordan du velger å bruke pengene.
Med et sånt system slipper man å sitte hos NAV og vise frem kvitteringer på hvilken type tannkrem man velger å kjøpe på butikken for å få hjelp. Vi tror folk opplever det som veldig inngripende å bli kontrollert ned til minste detalj på den måten. I tillegg skaper det mye arbeid for de ansatte på NAV, som kunne brukt tiden sin på en bedre måte.
En garantert minsteinntekt, som det ikke er knyttet noen betingelser til, vil gi større trygghet og forutsigbarhet til folk som sliter økonomisk.
Første steg mot borgerlønn
Det er gjort forsøk med borgerlønn i Finland. Der fikk en gruppe arbeidsledige en betingelsesløs ytelse på 560 euro i måneden. Resultatet var at de opplevde mindre stress, depresjon og ensomhet, og at de fikk økt livskvalitet. Samtidig førte ikke forsøket til at færre kom ut i jobb. Faktisk var andelen som kom ut i jobb litt større blant de som fikk borgerlønn, enn i en kontrollgruppe som ikke fikk det.
Også i Norge har lignende ordninger vært testet ut. I Skien hadde man prøveprosjektet «Alternativ sosialhjelp» fra 2021 – 2023. Der fikk en gruppe på ti personer som hadde mottatt sosialhjelp over lengre tid, innvilget en støtte på 2G – da 237 240 kroner – for ett år av gangen. En studie av prosjektet viste at deltakerne opplevde økt livskvalitet og verdighet, redusert fattigdom og mer uavhengighet og frihet.
Ber om utredning av garantert minsteinntekt
MDG vil utrede nærmere hvordan en garantert minsteinntekt kan innrettes, så den treffer og hjelper dem den er ment å hjelpe.
Det er beregnet at ordningen kan koste rundt 3 milliarder kroner i året, men det kan bli aktuelt å fase inn ordningen over flere år. MDG vil prioritere mer velferd for de med minst, blant annet ved å øke skattene for de som tjener mest og ved å stoppe dyre og unødvendige motorveiprosjekter.
