Natur

Når man reiser rundt i Norge, er det lett å tenke at hele landet består av urørt natur. Det er grønne jorder, dype skoger, hvite vidder og blått hav så langt øyet ser. Men synet bedrar: I virkeligheten er naturen vår under sterkt press. Bare de siste tiårene er den urørte naturen kraftig redusert.
1
Progress bar

av målet på 5000 underskrifter





Når du signerer samtykker du til at vi kan lagre din kontaktinfo slik at vi kan holde deg oppdatert om denne kampanjen. Du kan når som helst melde deg av. Les mer i vår personvernerklæring. 


Vi vil være de fremste forkjemperne for å ta vare på og reetablere naturen. En intakt og økologisk bærekraftig natur er også det aller beste vernet mot klimaendringer. Vi er garantisten for å stanse nedbyggingen av natur og matjord og åpne opp strandsonen i hele landet. 

Bit for bit forsvinner naturen og dyrelivet rundt oss. Faktisk har vi bare 11,5 prosent villmark igjen, etter at vi mistet områder tilsvarende 2,9 millioner fotballbaner mellom 1988 og 2018 – eller én hver eneste time. Til og med natur som er vernet blir rasert, fordi politikerne kan oppheve vernet hvis de ønsker det. 

Å ta vare på naturen er å opprettholde grunnlaget for gode samfunn: materiell trygghet og velferd, god helse og høy livskvalitet. Verden og naturen var ikke så uendelig likevel, slik den så ut til å være for bare få generasjoner siden. Vi må stanse tapet av natur og biologisk mangfold. 

MDG har laget redningsplan for naturen

På Stortinget har Une, Rasmus og Lan lagt frem en omfattende tiltakspakke for å gi naturen bedre beskyttelse.

Une Bastholm, som representerer MDG i Energi- og miljøkomiteen har ledet arbeidet med forslaget.

– Vi trenger mer natur nå, ikke mindre. Derfor tar MDG initiativ til en omfattende reform av norsk naturpolitikk. Tap av natur må erkjennes som en like stor utfordring for velferd og fred som global oppvarming, sier Bastholm.

Vil gjøre Norge arealnøytralt

MDG vil blant annet et mer reelt vern av villreinområder, våtmarker, villmarkspreget natur og gammelskog. Vernet disse naturtypene har i dag er i praksis for svakt.

Videre krever partiet at forbudet mot nedbygging av strandsone og matjord må håndheves skikkelig. For å sikre at naturtapet stoppes, vil MDG lovfestede at Norge skal bli arealnøytralt.

Det betyr at man skal så langt som overhode mulig skal unngå nedbygging av natur, men når det likevel må skje, skal tilsvarende naturverdier restaureres et annet sted, slik at summen og "kvaliteten" på naturen ikke reduseres.

Klar for å jobbe sammen for naturen? Meld deg inn i MDG!

Vil bruke både pisk og gulrot for å stoppe naturnedbygging

Et annet av forslagene er å gi Statsforvalteren et tydeligere mandat og mer ressurser til å stanse naturinngrep. Statsforvalteren er en viktig vaktbikkje i dag, men klarer ikke forhindre nedbyggingen.

MDG vil særlig ha nye regler for hytter, som er noe av det som truer naturen mest. De vil kreve at nye hytter må bygges innenfor eksisterende hyttefelt, samtidig som insentivene til deling og utleie av hytter må styrkes.

Altså: Dele mer på hyttegleden, ikke fortsette å bygge ned den samme naturen vi bygger hytte for å komme nærmere.

Her er de 19 punktene i MDGs naturplan

1. Stortinget ber regjeringen i den varslede handlingsplanen for Norges oppfølging av den globale naturavtalen legge til grunn at Norge skal verne minst 30 prosent av norsk natur innen 2030 og restaurere minst 30 prosent av forringet norsk natur innen 2030, og at målene skal innfris gjennom et representativt utvalg av norsk natur.

2. Stortinget ber regjeringen sette mål om å gjøre Norge arealnøytralt innen utgangen av 2027.

3. Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag som lovfester et mål for arealnøytralitet både til lands og til havs og gjør dette bindende for arealpolitikken, herunder for planer og enkeltsaksbehandling på alle forvaltningsnivåer.

4. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en nasjonal naturavgift for å øke den kommersielle interessen for å utnytte allerede nedbygde arealer. Naturavgiften skal innrettes på en måte som ikke gjør nedbygging av natur eller matjord til en inntektskilde for den enkelte kommune.

5. Stortinget ber regjeringen bidra til faglig oppdaterte og demokratisk forankrede arealplaner i norske kommuner ved å sette en tidsfrist for gjennomføring av «planvask» og sørge for økt kompetanse og ressurser i kommunene til dette.

6. Stortinget ber regjeringen sikre at statsforvalteren har en lav terskel for å gripe inn mot utbygginger som er i strid med plan- og bygningsloven eller fører til alvorlige inngrep i naturen.

7. Stortinget ber regjeringen gjennom statsforvalteren bidra til at dispensasjoner fra planer og bestemmelser i byggesaker gis i tråd med plan- og bygningsloven, og kun som unntak og i klare tilfeller.

8. Stortinget ber regjeringen ta vesentlig mer hensyn til natur, matjord og friluftsliv når innsigelser fra statsforvalteren vurderes av Kommunal- og distriktsdepartementet.

9. Stortinget ber regjeringen sørge for at det settes klare rammer for kommunene, slik at hyttebygging kun kan skje i tilknytning til eksisterende byggeområder og infrastruktur.

10. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om unntak fra netteiers tilknytningsplikt ved etablering av nye hyttefelt og utvidelse av eksisterende hyttefelt, slik at disse ikke lenger er garantert tilkobling til strømnettet.

11. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til konkrete tiltak som skal stimulere til økt privat hyttedeling og til flere offentlige og frivillige dele- og utlånsordninger for hytter.

12. Stortinget ber regjeringen raskest mulig, og senest i den varslede stortingsmeldingen om villrein, utarbeide og legge fram forslag om forbud mot bygging i de nasjonale villreinområdene.

13. Stortinget ber regjeringen raskest mulig utarbeide og legge fram forslag om et forbud mot nedbygging av villmarkspregede områder, myr og våtmarksområder, gammelskog og andre spesielt verdifulle naturtyper.

14. Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sørge for at forbudet mot nedbygging av strandsone og matjord håndheves bedre, og at hensynet til verdifull natur vektlegges tyngre i arealforvaltningen. Stortinget skal orienteres om dette arbeidet senest i forslag til statsbudsjett for 2025.

15. Stortinget ber regjeringen sikre at terskelen for å få dispensasjon til nedbygging av strandsone, matjord og annen verdifull natur heves vesentlig.

16. Stortinget ber regjeringen gi kommunene bedre verktøy og mer ressurser til å kartlegge og følge opp ulovligheter i strandsonen. Stortinget skal orienteres om dette arbeidet senest i forslag til statsbudsjett for 2025.

17. Stortinget ber regjeringen legge fram tiltak som sikrer bedre samordning av kommunenes åpning av næringsareal i natur eller på annen måte sikrer at det ikke åpnes unødig mye næringsareal og ødelegges unødig mye natur fordi kommuner konkurrerer ukoordinert om å tilby nytt næringsareal.

18. Stortinget ber regjeringen i alle eksisterende og nye nasjonale veiplaner legge fram samlede og lett tilgjengelige oversikter over direkte og indirekte påvirket naturareal, type natur og status for vedkommende naturtype.

19. Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak for å sikre at naturbaserte næringer som havbruk, skogbruk og jordbruk drives i tråd med naturavtalens mål om at all natur skal forvaltes bærekraftig, og orientere Stortinget om arbeidet senest i den varslede stortingsmeldingen om oppfølging av naturavtalen.

Forslagene ble stemt over våren 2024, uten flertall. Les enda mer om naturplanen på Stortingets side.

Naturplanen vi lanserte på Stortinget baserer seg på vår ambisiøse naturpolitikk.Vi vil blant annet:

  • Redusere presset på naturen og starte overgangen til en mer bærekraftig økonomi.
  • Vi må sikre allemannsretten, slik at alle kan oppleve fred og ro i naturen. Rusle langs et sauetråkk eller en sti oppmerket av frivillige, eller slukke tørsten i en iskald fjellbekk.
  • For å kunne hoppe fra svaberget og bade i fjorden må vi bevare kystlandskapet og strandsonen.
  • Vi vil kun bygge nye hytter der det er bygget fra før, og gjøre leie og deling mer attraktivt. Flere må få oppleve fugler og dyr og alle de rare insektene som skjuler seg i den gamle furua.
  • Vi må stoppe regjeringens utbygging i vernede vassdrag, så vi fortsatt kan oppleve ville fossefall og bevare artsmangfoldet i store innsjøer og små tjern.
  • Vi sier nei til vindkraft i urørt natur på land, fordi frisk luft og naturens ro gir bedre fysisk og mental helse.
  • Vedta en naturlov etter modell fra klimaloven.  
  • Verne 30 prosent av all natur på land og til havs.
  • Lage en nasjonal plan for naturrestaurering.
  • Styrke naturhensyn i arealforvaltningen ved å flytte ansvaret for plan- og bygningsloven tilbake til Klima- og miljødepartementet.

Vi trenger en ny areal- og naturpolitikk

Naturen spiller en viktig rolle også for klimaet: Den binder karbon og lager oksygen, og evnen til å ta opp vann demper farene for flom og andre uønskede naturhendelser som forsterkes av klimaendringene.

Vi krever en grunnleggende endring av norsk naturforvaltning. Vi må slutte å bygge ned natur, og satse mer på å restaurere og reparere ødelagt natur. Det er ikke nok å bevare isolerte områder natur innimellom nedbygd og skadet natur. Opp mot halvparten av verdens gjenværende natur må på lang sikt vernes, gjennom store og sammenhengende områder. Dette må også ligge til grunn for norsk politikk.

Vi vil:

  • Innføre en naturavgift for å stanse skadelige og unødvendige naturinngrep i norsk natur. 
  • Fjerne subsidiering av natur- og miljøskadelig aktivitet.
  • Lage et nasjonalt regnskap for naturområders tilstand og grad av forringelse, som kan brukes som utgangspunkt for arbeid med naturrestaurering. 
  • Styrke kommunenes miljø- og planfaglig kompetanse ved å øke tilskuddene til å engasjere miljørådgivere. 
  • Stoppe all nedbygging av myr.
  • Sikre allemannsretten, bevare kystlandskapet og stanse nedbyggingen av strandsonen.
  • Legge til rette for et mer bærekraftig hytteliv ved at nye hytter må bygges innenfor allerede utbygde områder.
  • Etablere en rekke nye nasjonalparker og verneområder.
  • Si nei til all deponering av gruveavfall i sjø, inklusive i Førdefjorden og Repparfjorden, og legge til rette for alternativ bruk av restmasser fra gruver og tunneler. 

Regjeringen må følge opp Naturavtalen

MDG er forkjemper for en ny, ambisiøs naturpolitikk og slutter helhjertet opp om målene i FNs Naturavtale, som ble undertegnet av Norge på FNs naturtoppmøte COP15.

Relatert