Sammen redder vi naturen!

Norge skal bli arealnøytralt og slik stanse netto tap av natur innen 2027. Målet skal lovfestes, gjelde både hav og land og bli bindende for all arealpolitikk.

Det skal ikke bygges nye hyttefelt. Hyttebygging skal kun skje i tilknytning til eksisterende byggeområder og infrastruktur. Nye hyttefelt og utvidelse av eksisterende hyttefelt skal ikke lenger være garantert tilkobling til strømnettet.

Skattefritak på hytteutleie innføres og det etableres flere dele- og utlånsordninger.

Nedbygging av villmarkspregede områder, myr og våtmarksområder, gammelskog og andre spesielt verdifulle naturtyper blir forbudt. 

Norge skal sikre bevaring og vern av minst 30 prosent av norsk natur innen 2030 og ha startet restaurering av minst 30 prosent av et representativt utvalg av forringet norsk natur innen 2030. Et representativt utvalg av naturtyper og økosystemer skal bevares. 

Kreve at utbygger finansierer utgifter til økologisk kompensasjon ved nedbygging av natur og matjord. 

Alle arealplaner “planvaskes”. Det betyr at dagens utbyggingsplaner, innen en gitt frist, oppdateres med ny naturkunnskap og økte ambisjoner for bevaring og restaurering.

Statsforvalterne gis tydelig mandat til å gripe inn mot nedbygging av natur og matjord. Sterkere mandat og plikt til å gripe inn må følges av økt kompetanse og kapasitet, hos både Statsforvalter og i kommunene. Staten skal ta mer hensyn til natur, matjord og friluftsliv når innsigelser fra Statsforvalter kommer til vurdering i departementet. 

Statsforvalter og fylkeskommune får tydeligere ansvar for å koordinere åpning av næringsareal for å unngå en situasjon der unødvendig mye natur sprenges i filler fordi kommuner konkurrerer ukoordinert om å tilby nytt næringsareal.

Alle veiplaner skal inkludere komplette naturregnskap, inkludert lett tilgjengelige oversikter over direkte og indirekte påvirket naturareal, type natur og status for den aktuelle naturtypen.

Stanse ulovlig praksis med dispensasjoner og der nødvendig stramme inn lovverk for naturmangfold, strandsone, motorferdsel og matjord slik at utbygging skjer iht planer.

Miljøkriminalitet straffes hardere, blant annet ved at bøter for lovbrudd i natursaker økes og innføring av gradert av bøtesats basert på inntekt og formue.

Endre inntektssystemet til kommunene slik at det lønner seg å ta vare på natur. 

Etablere naturvekstavtaler, etter modell fra byvekstavtalene. Slik byvekstavtalene bidrar til nullvekst i biltrafikk, skal naturvekstavtalene sikre arealnøytralitet.

Endre norsk transportpolitikk for å unngå sløsing med arealer og penger. MDG har lagt frem en alternativ nasjonal transportplan som reduserer mengden tapt natur med 74 prosent sammenliknet med regjeringen og bruker ti milliarder vi året mindre på veibygging.

Gi naturen sterkere beskyttelse i grunnloven ved at inngrep i særlig viktig natur må godkjennes i Stortinget. 

Reversere regjeringens forslag til kutt i Natursats-ordningen i statsbudsjettet for 2025 og i stedet styrke ordningen kraftig i 2025 og framover. 

Snarest lage et landsdekkende og offentlig tilgjengelig kart over grå arealer slik at det blir lettere å identifisere områder der næring kan etableres uten naturinngrep.

Flytte ansvaret for arealpolitikk fra Kommunaldepartementet til Klima og Miljødepartementet, slik praksisen var frem til 2013.

Verne minst 10 pst av produktiv skog innen 2030. Opptrappingen starter med en bevilgning på minst 1 mrd til skogvern i statsbudsjettet 2025. 

Forby all flatehogst av gjenværende naturskog i Norge, definert som skog som ikke har vært flatehogd, og jobbe for en gradvis overgang til lukkede hogstformer, med mål om at dette skal gjelde på 50 prosent av skogarealet innen 2040.

Etablere en tilskuddsordning der skogeiere får støtte til skogeiere som går over til lukkede hogstformer.

Forsterke miljøkrav i bærekraftsforskriften til skogbruksloven.

Myndighetene bør i samarbeid med skognæringen gjennomgå Norsk PEFC Skogstandard slik at standardene styrker naturmangfoldet i all norsk skog. 

Fase ut subsidier som bidrar til svekket naturtilstand i skogen som tilskudd til drift i vanskelig terreng, skogsbilveier, tettere planting og gjødsling.

Forskriftsfeste et forbud mot hogst i hekketiden, stramme opp bærekraftforskriften til skogbruksloven med andre miljøkrav og gjøre forskriften tydelig slik at grove brudd kan straffeforfølges.

Ta inn en generell meldeplikt for hogst i skogbrukslovens § 11 og endre skogbrukslovens § 11 slik at det ikke er tvil om at kommunene har anledning til å innføre meldeplikt på hogst og andre skogbruktstiltak. 

Innføre søknadsplikt for hogst slik at planlagt hogst alltid må godkjennes av kommunen og sørge for at søknadene ligger lett tilgjengelig for offentligheten. 

Skog eid fellesskapet gjennom Statskog SF med verneverdier skal vernes vederlagsfritt. Avkastningskravet til Statskog fjernes og flatehogster i statens skoger stanses. 

Kreve reguleringsplan for tillatelse til bygging av nye skogsbilveier. 

Restaurere mer mangfoldig og intakt norsk skognatur, blant annet ved å reetablere varmekjær løvskog på arealer der slik skog har blitt erstattet av plantasjegranskog.

Sikre at naturmangfoldsloven får større betydning i den praktiske forvaltningen av hjortevilt, og oppdatere viltloven, forskrifter og veiledning for jakt i henhold til dette.

Norge skal bevare minst 30 prosent av norske havområder innen 2030 i tråd med de globale målene om beskyttelse og bevaring av økosystemer i Naturavtalen.

Stanse planene om gruvedrift til havs for å utvinne havbunnsmineraler i Norskehavet og Barentshavet. 

Jobbe for å fase ut bruk av bunntråling, starte utfasingen med forbud i marine verneområder og andre spesielt sårbare områder. 

Fiskeoppdrett skal ha null lus, null rømming og null utslipp, og må inn i lukkede anlegg. 

Innføre store nullfiskeområder i Oslofjorden som gir dyrelivet beskyttelse mot både yrkesfiske og fritidsfiske slik Fiskeridirektoratet har utredet og Miljødirektoratet anbefalt.

Utvide antall hummerfredningsområder til minst tre i hver kystkommune.

Gi kommunene bedre verktøy og mer ressurser til å stanse, avdekke og fjerne ulovligheter i strandsonen. 

Etablere en kompensasjonsordning for fiskere som må legge om eller sette virksomheten på pause som følge av nye miljøreguleringer, inkludert støtte til utvikling og bruk av nye skånsomme fangstmetoder som reketeiner.

Sette etablering av torskeoppdrett på pause så lenge det mangler garantier mot rømming, og spredning av parasitter og sykdom, genetisk forurensing til den viktige ville kysttorsken..

Etablere marine arealplaner som et grunnleggende verktøy for å vurdere hva slags aktiviteter som tillates i ulike havområder, og hvilke områder som bør gis marint vern.

Si nei til deponering av gruveavfall i sjø og legge til rette for alternativ bruk av restmasser.

Gjøre naturmangfoldloven gjeldende for norske havområder, inkludert bestemmelsene om områdevern, utvalgte naturtyper og prioriterte arter. 

Bedre situasjonen for sjøfugl ved å legge sårbare bestanders næringsbehov inn i modeller for fiskeri- og økosystemforvaltning.

Styrke kapasiteten til å bekjempe ulovlig fiske og fangst, blant annet ulovlig garnfiske i sjø og ulovlig hummerfiske. Vi foreslår at Statens Naturoppsyn får mer penger til dette i 2025. 

Si nei til deponering av giftige avfallsmasser fra Borg havn i Hvalerskjærgården.

Videreføre prosjektet for restaurering av kysttorskbestanden i Porsangerfjorden og etablere tilsvarende prosjekter andre steder i landet kysttorsken er truet eller forsvunnet.

Styrke den offentlige innsatsen mot pukkellaks.

Sikre bedre logistikk på norske havner for mottak av plastforsøpling fra fiskebåter.

Sikre god naturkartlegging og ta hensyn til natur og dyreliv i utbygging av havvind.

Etablere og håndheve byggeforbud i villreinområder. 

Resten av den villmarkspregede naturen i Norge vernes. Inngrep som begrenser disse områdene tillates ikke.

Iverksette ambisiøse tiltaksplaner for villreinen, inkludert sterkere begrensninger på både friluftsliv og motorferdsel i spesielt viktige villreinområder. 

Tiltak som reetablerer trekkruter for villrein som i dag er delt opp av veier og jernbanelinjer skal kartlegges og iverksettes der dette er mulig, inkludert nye tunneler på E134 (Haukelifjell), R7 (Hardangervidda), Bergensbanen og Dovrebanen. 

Samle areal- og bestandsforvaltningen av villrein under Miljødirektoratet.

Redusere omfanget av ferdsel med snøscooter og firhjuling i fjellet, blant annet ved å reversere lovendringene i motorferdselloven i 2016 om å tillate fornøyelseskjøring med snøscooter. 

Etablere en rekke nye nasjonalparker og verneområder, blant annet Søre Bjørnafjorden og Preikestolen nasjonalpark, samt utvide nasjonalparkene i Jotunheimen og Rondane. 

Iverksette tiltak for å beskytte og restaurere artsmangfold og kulturlandskap knyttet til seterdrift. Antall støler i drift bør minst dobles innen 2030. Hyttebygging og andre inngrep i fjell og skog må ikke fortrenge slik bruk.

Stanse alle planer om å åpne for utbygging av vernede vassdrag.

Det skal ikke bygges nye hyttefelt. Hyttebygging skal kun skje i tilknytning til eksisterende byggeområder og infrastruktur. Nye hyttefelt og utvidelse av eksisterende hyttefelt skal ikke lenger være garantert tilkobling til strømnettet.

Etablere flere utvalgte arter og naturtyper med særlig vekt på norske ansvarsarter som det finnes mange av i fjellet.

Stanse den planlagte utbyggingen av hytter og alpinanlegg (Eidfjord Resort) i Eidfjord og tilsvarende prosjekter andre steder i landet. Si nei til nye vinteråpne veier som kan gi mer forstyrrelser for reinsdyrene, herunder planene om vinteråpen vei over Imingfjell. 

Føre en restriktiv politikk for utbygging av vindkraft på land. Nye vindkraftkonsesjoner på land i Norge bør plasseres i områder med eksisterende inngrep og infrastruktur, og skal ikke redusere områder med urørt natur, reinbeite eller andre viktige natur- og friluftslivsverdier.

Utbyggingsplaner i viktige våtmarker stanses, herunder E6 gjennom Lågendeltaet, ny E16 over våtmarkene i Nordre Tyrifjorden og næringsareal i Ørin-deltaet i Verdal.

Det varslede forbudet mot nedbygging av myr iverksettes raskest mulig. Forbudet bør utformes slik det er foreslått av Miljødirektoratet. 

Legge fram en plan for full utfasing av torv i hagejord og dyrkingsmedier innen 2030. En differensiering av fristen der hagejord fases ut først vurderes. 

Øke innsatsen for restaurering av myr og annen våtmark vesentlig, og endre lovverket slik at myndighetene kan iverksette slik restaurering på privat grunn.

Ikke åpne for utbygging i vernede vassdrag slik regjeringen foreslår i Stortingsmelding 27 (2023-2024) om flom og skred.

Støtte kommuner som vil gjenåpne bekker og vassdrag av hensyn til naturmangfold, rekreasjon, klimatilpasning og flomforebygging, og lage en nasjonal plan og god organisering av slik naturrestaurering. 

Alle vannkraftverk skal kartlegge negative konsekvenser anlegget har for fisk og andre vannlevende organismer. Der det er mulig skal regulanten pålegges å gjennomføre tiltak for å unngå fiskedød og å reetablere frie vandringsveier. Målet er å reetablere levende bestander av laks, ørret og andre fiskeslag, der de tidligere forekom naturlig i mange norske elver. Staten skal bidra, blant annet med økt støtte til laksetrapper, genbanker og andre effektive tiltak.

Etablere markalover som beskytter bymarker, byfjell og nærnatur rundt store norske byer som Bergen, Trondheim, Drammen, Kristiansand og Tromsø etter modell fra markaloven i Oslo. Les mer om forslaget her.

Vedta en nærnaturlov som beskytter hverdagsnaturen der folk bor. 

Utvide Østmarka nasjonalpark i Oslo-regionen. 

Etablere Nordmarka nasjonalpark og gjøre Oslomarka til et pionerområde for restaurering av natur og naturopplevelser. Osloregionen er et av Norges mest artsrike områder og Nordmarka blant områdene som er mest brukt til friluftsliv, rekreasjon og naturopplevelser. Derfor er området godt egnet for nye, store verneområder der hensynet til natur, dyreliv og friluftsliv prioriteres. Les mer om forslaget her

Tilrettelegge for reetablering av det marine livet ved havne- og kaiområder i sjø og vann og etablere grøntkorridorer for dyr og planter i tettbygde strøk.

Styrke bynaturen og det biologiske mangfoldet ved å verne, utvide og etablere nye grøntområder i bebygde områder, eksempelvis gjennom ivaretakelse av gamle og planting av stedegne nye trær.

Gjenåpne bekker og vassdrag for å gjøre disse tilgjengelig for befolkningen og gjøre byene i stand til å takle klimaendringer og økt nedbør.

En rekke arter knyttet til kulturlandskap sliter fordi jordbruket nå er preget av monokulturer som gir mindre plass til insekter, i tillegg til at beiter gror igjen. Vi vil prioritere tiltak for insektene i jordbrukspolitikken, for eksempel:

Etablere et storskala forskningsprogram for utvikling og utprøving av agroøkologiske dyrkningsmetoder, med fokus på å styrke jordkvaliteten, bruke lokale ressurser og redusere forbruket av kunstgjødsel og sprøytemidler.

Styrke ordningen Natursats og sikre støtte til kommuner til blomsterenger, kantsoner mm. som er viktige for insekter.

Sikre insektsvennlig tettstedsutvikling og at offentlige virksomheter etablerer og skjøtter blomsterenger/villenger med stedegne planter på sine eiendommer, inkludert tak. 

Fremme insentiver til å etablere og skjøtte artsrike blomsterenger/villenger og slåtteeenger med stedegne planter på privat eiendom, inkludert tak.

Utvide antall utvalgte kulturlandskap til 100 områder i løpet av 2025. 

Styrke bevaring av skog og stille strengere krav til skogbruket; se eget kapittel.

At målet om 30 prosent restaurering av forringet natur innen 2030 som er nedfelt i Naturavtalen følges opp i Norge med restaureringstiltak som omfatter 30 prosent av et representativt utvalg norsk natur. 

Forvaltningen i Norge rigges for å iverksette, koordinere og kvalitetssikre naturrestaurering i stor skala, og for fremskaffing og deling av kunnskap. Strukturer, bemanning og finansiering finnes ikke i dag. Det må på plass. 

Dagens lovverk er ikke rigget for oppgaven. Et lovforslag for hvordan natur kan restaureres på privat grunn må legges frem for Stortinget. 

Utarbeide og iverksette en handlingsplan for restaurering av norsk natur til lands og til havs, i tråd med målsettingene i Naturavtalen.

Opprette et naturrestaureringsfond som skal bidra til å planlegge, gjennomføre og finansiere restaureringsprosjekter i tråd med målsettingene i Naturavtalen.

Etablere et verktøy for å kartlegge hvilke arealer som er egnet for restaurering som kan brukes av stat, kommune og andre. 

Gjøre Oslomarka til et pionerområde for restaurering av villere og rikere natur, blant annet ved å etablere Nordmarka nasjonalpark og ved å gjennomføre aktiv skogrestaurering. 

Videreføre prosjektet for restaurering av kysttorskbestanden i Porsangerfjorden og etablere tilsvarende prosjekter andre steder i landet kysttorsken er truet eller forsvunnet.

Sette i gang et statlig prosjekt for restaurering av varmekjær, artsrik løvskog på Østlandet. 

Bestandsmålene for ulv, jerv, bjørn og gaupe skal økes og være minimumsmål, ikke maksimumsmål slik de fungerer i dag. En mer faglig fundert forvalting skal sikre livskraftige bestander av alle de større rovdyrene i Norge. 

Reversere de siste årenes endringer i naturmangfoldlovens §18 som har gjort det mulig å felle fredede rovdyr selv når de ikke har gjort skade. Det skal ikke jaktes på ulv i ulvesonen. 

Legge frem en ambisiøs opptrappingsplan for antallet prioriterte arter og naturtyper, og følge opp med handlingsplaner for hver art.

Utrede Norges første nasjonalpark med et helhetlig økosystem med permanente bestander av store rovdyr, og etablere et verneområde hvor jakt og fiske ikke er tillatt

Tilskuddene til restaurering av myr mangedobles. 

Etablere et system for verdsettelse av og betaling for økosystemtjenester der både grunneiere, kommuner og andre relevante aktører får betalt for restaureringstiltak. Dagens vellykkede ordning med frivillig skogvern kan være en modell. 

Norge skal tilslutte seg og implementere EUs naturrestaureringslov.

Trappe opp regnskogsatsingen for å beskytte mer regnskog. 

Norge skal ta sin del av finansieringen av det internasjonale naturfondet som skal finansiere naturtiltak i utviklingsland i henhold til forpliktelser i den globale Naturavtalen.

Jobbe for en internasjonal finansieringsordning for å ta vare på livet i havet, etter modell fra regnskogsatsingen. 

At Norge, i tillegg til den globale plastavtalen, tar initiativ til en flernasjonal plastkoalisjon, slik at de mest ambisiøse landene sammen driver fram markedsendringer og standarder som reduserer plastproduksjon, fremmer gjenvinning og sikrer avfallshåndtering.

Stille strengere krav til bruk av biodrivstoff for å unngå økt press på matjord og regnskog. 

Nye handelsavtaler skal stille bindende klima- og miljøkrav i tråd med Parisavtalen og anbefalingene fra FNs naturpanel om å stanse nedbyggingen av natur. 

Ta initiativ til et internasjonalt moratorium mot industriell virksomhet i Arktis-regionen og større verneområder i Antarktis. 

Ta initiativ til at Norge raskt tilslutter seg EUs avskogingsforordning som blant annet stiller krav til bærekraft og sporbarhet i skogbruket. 

Iverksette en rekke tiltak for å redusere Norges globale økologiske fotavtrykk, herunder forbruk av arealer og materialer. Herunder strengere minstekrav til levetid for varer, styrke reklamasjonsretten, fjerne moms på reparasjon og sikre at produkter skal kunne repareres. 

Innføre en ny miljøavgift som favoriserer lavt ressursforbruk og arealforbruk gjennom livsløpet til en vare. Avgiften skal belønne kvalitet, holdbarhet og gjenbruk av materialer som allerede finnes i økonomien og stimulere til en mer sirkulær økonomi.

Jobbe for en internasjonal avgift på uttak av nye ressurser for å stimulere til økt gjenbruk av ressurser og en mer sirkulær økonomi med lavere arealbeslag. 

Trappe opp innsatsen for å bekjempe fremmede arter i alle typer norsk natur.